Vi satt på hver vår side av sengekanten. Med en baby i armene som hylte. Det var 3 uker siden vi hadde blitt foreldre, og verden var snudd på hodet. Vi hadde fått en kolikkbaby. Han sov aldri mer enn 30 min sammenhengende. Man kunne stille klokken, i det den slo 20 på kvelden begynte det. Gråten. Han gråt mellom 20 og fram til 05 på morningen. Da kunne vi endelig legge oss, og “natten” varte til 15 midt på dagen med jevn oppvåkning hver halvtime og mye amming. Døgnet var snudd og søvn var ikke-eksisterende. Vi var utslitt.
“Kanskje du bare skal gå å legge deg på gjesterommet?” sukket jeg til Robin. Vår nyfødte baby roet seg kun ved mammas bryst og Robin sin rolle på natten var stort sett psykisk støtte og litt avlastning på vugging. “Neimen.. Vi skulle jo ikke bli sånn, skal vi bli sånt kjærestepar som ikke sover sammen? Det er første skritt på at alt går til helvette” kom det fra Robin. Vi satt der begge med tomt blikk, utmattet. Og forsto at vi likevel ikke hadde noe valg, vi MÅ bytte på og avlaste hverandre.
Så da gjorde vi det. Jeg tok natten alene, den lange tunge natten. Men til gjengjeld våknet Robin opp uthvilt og kunne ta over til en større grad. Han fikk mer energi og vi hadde det bedre. Han avlastet meg på dagtid. Hvorfor skal begge våkne av gråt hver gang når det uansett bare er en som går inn? Det er ikke logisk i mine ører.
Når Liam ble 2 år kom han på eget rom og begynte å sove natten igjennom. Da flyttet vi til samme seng igjen. Når jeg ble gravid med Emma trengte vi ikke nevne det engang. Når termin nærmet seg gjorde vi klart gjesterommet og dette ble helt naturlig for oss. Nå hadde vi også storebror på 3 år og tenke på og syntes det var fint å fordele. Jeg tok natten med Emma, vi var en del våken på natten og sov litt utpå dagen. Robin tok Liam som sov natten gjennom men sto opp 06.
Nå er det 2 år siden vi sov sammen sist. Emma er på eget rom, men våkner fortsatt iblant på natten og jeg sover derfor i samme etasje som barna så jeg slipper trapper om natten. Robin sover på gjesterommet nede med babycall på Liam hvis han trenger noe selvom det er sjeldent. Ikke engang når vi har hatt barnefri, sover vi sammen. Nå går det mer på at det er så lenge siden sist, at vi må “venne” oss til det igjen. Vi prøvde, men vekte hverandre 100 ganger ila natten. Snorking, toalettbesøk, snakking i søvne ++.
Vi legger oss ofte sammen. Vi ligger og skravler og koser. Men når det er sovetid, da sier vi natta og går til hvert vårt. Kommer vi noengang til å sove sammen igjen? Kanskje. Jeg vet ærlig ikke. Hvem bestemte egentlig at man skal sove sammen? Hvorfor er det det riktige å gjøre? Det viktigste her for vår del, er at alle får mest mulig søvn. For det har vi allerede så utrolig lite av i småbarnslivet. Og at man gjør det som fungerer best for en selv.
Vi var en gang i tiden de som sa “Vi skal aldri bli sånn”, men her sitter vi og er sånn. Vi har det bra, og hvor vi sover har ingen betydning på forholdet. Dette er så mye mer normalt enn mange tror, og hver gang jeg tar opp temaet renner det inn meldinger fra andre par som er lei fordommer. Min oppfordring til dere? Ta avgjørelser i livet på hva som fungerer best for dere, ikke hva samfunnet har lagt opp til at er normalen.
❤️❤️
Vi har sovet hver for oss siden 2016 da jeg ble gravid med vår første og de har kommet som perler på en snor, fikk en til i 2017 og i 2018, så å sove på hvert vårt rom har absolutt ikke ødelagt noenting. Heller blitt bedre da vi våkner mer uthvilte og har hver vår rolle å forholde oss til med babycaller fordelt på rommene 😅 Ingen fasit heldigvis på hvor man skal sove for å ha et godt forhold ❤️
Jeg klare ikke å sove i samme rom som min mann. Det går ikke. Jeg er så var for lyder når jeg sover og våkner av ingenting. Mannen skriker, snakker, ler, snorker som en gammal dausliten traktor, sikker på at de hører han i nabobyen til tider. Nei, as. Vi sover sepperat og det funker utmerket. Vi er jo alltid oppi hverandre ellers, når man sover så sover man jo uansett xD
Vi sover også på hvert vår rom. Veldig fornøyd med det. Bedre søvnkvalitet for begge 😊
Samme her, vi vet heller ikke om vi kommer til å dele rom igjen 🙂
Så bra du deler dette! Vi sover på hvert vårt rom, men reaksjonen vi har fått gjør at vi skjuler det eigentlig….
Har aldri skjønt hvorfor det sal være en stor greie. Mye bedre å sove godt hver for seg! Viktigere tiden en har sammen når en er våken vel 🙂
Her sover vi sammen, selv med baby. Men nå har det vært ting og tang som gjør at begge har vært hjemme hele tiden, så da deler vi på alt. Har fungert fint! Men skjønner veldig godt at folk velger å sove hver for seg, også bytte på. Forstår ikke hvorfor folk skal ha så mye fordommer heller. Det du forteller her er sååå logisk!
Nei, men må bare gjøre det som er best for seg. Jeg og mannen har vært sammen i 8 år, og vi får negative kommentarer osv når vi sier at vi fremdeles sover sammen og jeg på armen hans. For det er visst sykt unaturlig det også etter så mange år. Så folk skal ha meninger om alt.
Hеi, hvordan gåг det? Brøt sammеn mеd kjæгеstеn min i går. Ønskеr sеx uten fогpliкtelse.
Rеdd foг å bli blokкегt. Iкке vil chatte her. Кlikk på linkеn оg skгiv til mеg dеr.
– http://www.xxlady.xyz/#DeborahWilliams
Gjør det som er best for dere! Dette bestemmer dere helt selv, ikke hør på tullinger som velger å ikke forstå. Livet med småbarn ER slitsomt, og dette virker som er ufattelig bra løsning for dere❤️ Det er jo tross alt best for barna, de kommer først❤️
Vi skulle heller ikke “bli sånn”, nå er vi sånn 😂
Vi sover også kun sammen når vi har svigers eller overnattingsgjester
Helt ubetydelig for forholdet
Vi sover sammen, men det har mest vært fordi vi aldri har tenkt i de baner at vi ikke skulle gjøre det. Mannen sover som en stein uansett hvor han sover, mens jeg sover litt lettere, men likevel sover vi godt sammen – i hvert fall som oftest😅
Men det er jo ingen regel som sier hvordan det skal være i et forhold. Der må man finne sin egen vei, og gjøre det som er best for seg. Sove sammen, eller hver for seg❤️
Vi endte opp med å gjøre det samme når vi fikk baby nr 2. Det er fem år siden og vi sover fremdeles ikke sammen bortsett fra ferier osv. Og da må jeg ha ørepropper kjørt langt inn i øra og aller helst ha lagt meg og sovnet en stund før han.
Studier har vel vist at å sove separat øker sjansen for å holde sammen. Nettopp fordi søvn er så viktig.
Gjør det som er best for dere! Jeg er drittlei at dette er et tabu og alle tror automatisk at parforholdet er dårlig. Kjempebra at du skriver i dybden om det <3
Halleluja å amen!
Tusen takk for at du delte dette, det er godt å vite at man ikke er alene i situasjonen!
Vi har også begynt å sove på hvert vårt rom. Lillemor på 15 mnd har de siste to månedene våknet en del på natten, og roer seg sjeldent uten at jeg må legge meg sammen med henne. Nå har hun sovet bedre den siste tiden, men jeg fortsetter likevel å sove på gjesterommet. Jeg er gravid og har blitt enda mer var på lyder og bevegelser. Prøvde å sove sammen igjen for et par netter siden, men det funka ikke. Han er en sånn som snorker, snakker i søvne og kan plutselig bråvåkne av drømmene sine. Da våkner jo jeg også, så jeg sover mye bedre alene eller sammen med lillemor på gjesterommet. Vi har hver vår dag i helgene der vi kan sove litt utpå, det er godt. Tenker nok å fortsette å sove på gjesterommet når lillesøster kommer om tre måneder, da skal han ta ansvar for eldste på natta/morgenen. Funker for oss. Han sover bedre, jeg sover bedre, og vi er jo ellers sammen hele tiden 😄 sex har man jo uansett ikke i søvne likevel.
Amen! Så godt at du skriver om dette🙏🏻Vi har 2 barn, ei jente på 6,5(som nekter å sove på sitt eget rom) og en gutt på 4, hun har våknet 4-5 ganger hver natt i 4 mnd og vekte meg hver gang, det ble full krangel og skriking hver natt når jeg fulgte henne tilbake på rommet, ble utslitt av lite søvn og dårlig samvittighet. Nå har hun sovet på en madrass på rommet vårt i 2,5 mnd og sover hele natten, men jeg sover dårlig når vi er 3 stk på samme rom så har lillebror blitt sjalu og lei seg for at han må sove alene på sitt rom. Har de siste ukene lagt meg på lillebrors rom så han sover på min plass. Nå sover alle 4 hele natten og er mye bedre opplagt enn før. Far i huset sover som en stein og jeg våkner av hver minste lyd fra barna eller annet i huset 🙈 Tror dette vil vedvare iallefall frem til storesøster plutselig kommer på at hun vil sove hele natten på sitt eget rom igjen så får vi se om vi kommer til å dele rom igjen da 🙂
Høres så deilig ut med hvert sitt rom!
Mannen min syns det er ille at jeg foreslår det. Men han snorket og enda verre, smatter, hele natten og vi har en gutt på to som kommer inn hver natt i tillegg så egentlig sover ingen av oss.
Så bra skrevet! Her har vi gjort det samme som dere etter at vi fikk førstemann 🙂
Det va veldig bra skrevet, eg forstår alt og det var ingen problem å lese😊 det valget var veldig bra valgt holdte på og si hehe….🥰
Forstår dere godt. Vi sov på hvert vårt rom det første halve året da lillesøster kom til verden. Mannen var skikkelig utbrent og vi skjønte at vi hadde det best med at jeg sov alene med henne, og at han kunne ta eldstemann de få gangene han våknet. Nå er de 6 og 9 år og vi har sovet sammen siden, men med en madrass på hver side for de kan fortsatt komme inn til oss på natta. Skjønner ikke hva vi skal med så mange soverom 🤪🙈 men uansett så er det ikke om man sover sammen eller på hver sitt rom det som definerer om man har et bra forhold ❤️
Oj, vi kunne vel aldri sovet i hvert vårt rom:/
Å sove ensomt er langt fra koselig. En arm rundt meg, noen som stryker på meg til jeg sovner, massasje, varme og nærhet når man fryser eller trenger det. Vi byttet på hvem som tok natt og hvem som sto opp først både i ukedager ikke minst helger når barna var små.
Men det har alltid vært et oss. Hvis jeg sto opp tidlig lørdag, så gjorde han det søndag.
Men hvordan folk har sitt samliv, er jo kun opp til de som skal leve sammen. Lykke til uansett valg:)
Vi har ingen barn, og bare er soverom. Jeg skulle ønske vi kunne sove hver for oss.. Jeg er var for snorking, orker ikke tanken på bli tatt på om natten.. Litt kos før kvelden er koselig, men jeg vil gjerne sove en halvmeter unna ham når vi kommer dit. Hehe
Vi sov på samme rom når han lille var liten med han mellom oss og etterhvert han i egen seng på rommet vårt, var det slik at vi plutselig fikk en våken natt (han sov fra 22.00 til ca 08.00 hver natt fra 1.natt, så vi var heldige) så la mannen seg på gjesterommet for at han skulle få en uforrstyrret natt da han skulle på jobb tidlig noe jeg ikke skulle . Så jeg forstår veldig godt det men separate rom da søvn er så viktig. Guttungen flyttet inn på eget rom når han var 4mnd og vi har sovet sammen hele tia da jeg er så avhengig av nærhet og kos fra mannen 😂
Men viktigste er å finne ut av hva som fungerer best for seg selv og ikke tenke på hva andre menere. Så synes det er supert at du tar opp dette! 😊