Hun sto iført undertøy foran speilet mens hun studerte kroppen sin. Klokken hadde slått 22 og det var snart på tide å finne senga. Hun hadde vært overvektig hele livet. Sykelig fedme, ifølge bmikalkulatoren på google. Blant folk latet hun som at det ikke brydde henne så mye. “MER Å TA I, MER Å VÆRE GLAD I” er det ikke det man sier? Men det var ikke det hodet egentlig sa.

“Du er feit. Du er ekkel, Du er stygg. Ingen vil ha deg, tror du virkelig noen vil være kjæresten din så stor som du er?” var tankene hodet påminnet henne om hver eneste dag. Å finne klær i en normal butikk var umulig. Klesstørrelsen hennes fantes ikke i butikkjeder som alle andre handler i. Det var lite utvalg, som regel var det best å bestille på nett. Da slapp hun skuffelsen offentlig.

Det var sjeldent noen påpekte overvekten hennes. Ikke med ord isåfall. Blikkene derimot var det ingenting å si på. Den ansatte bak kassen på matbutikken som pipet inn de usunne varene. Den ukjente personen på kinosalen som fikk den uheldige plassen ved siden av hun. Personen som satt inneklemt i sete sitt på flyet fordi hun tok for stor plass enn hva som var beregnet. Ingen ord. Men nok av blikk, dømmende blikk fra mennesker som studerte kroppen hennes i skuffelse.

Mat hadde alltid vært en stor trøst. Det var det eneste hun hadde igjen i livet sitt som ga en liten glede. En sjokolade på kvelden, litt potetgull. Kanskje middagsrester. Følelsen av å ta kake i munn, det var nesten som man ga fingeren til de tynne idiotene.

Men så kom hun til et punkt der maten ikke smakte noe godt lengre. For hver bit hun tok, kjente hun på hvordan alle vurderte hva hun spiste. Hvorfor hun spiste som hun gjorde. Så hun sluttet, mat fristet ikke mer. Kroppen skrek, magen ropte etter hjelp. Hodepinen hamret og munnen kjentes tørr av for lite væske. Ånden luktet vondt.

Kiloene raste sakte men sikkert av, og blikkene fra mennesker rundt var mer enn noengang. Men denne gangen var det ikke bare blikk. Det var ord. Rosende, støttende ord. “WOW, så bra du ser ut. Herlighet nå har du tatt av deg mye, du er helt rå. Shit se den baben der a, du stråler. Hvor mye har du gått ned nå egentlig, hva er hemmeligheten?”.

Nå var det plutselig akseptabelt. Nå var det helt ok snakke om kroppen hennes, vurdere, studere og rope høyt ut. Skryte. Mest sannsynlig i god intensjon, de var jo bare glad på hennes vegne. Men lite visste de hva som foregikk. Lite visste de at hun aldri hadde vært så usunn som nå.

Så man godt etter, kunne man se det i blikket hennes. Hun var helt utmattet, hun tok seg selv i å hele tiden stoppe og lene seg inntil veggen. Svimmel, rett ved å svime av. Men det gikk bra, hun hadde jo tross alt aldri sett bedre ut i følge verden.

Et år gikk og ifølge bmi kalkulatoren var hun normalvektig. For første gang siden barneskolen, tenk det? Støtten fra alle rundt var ekstrem, aldri hadde hun fått så mye skryt og komplimenter. Hun hadde jo aldri sett bedre ut. Hun hadde aldri følt seg verre.

Et legebesøk skulle til, for å bli oppdaget. Fastlegen så det, fastlegen forsto hva som foregikk. Det var ikke vanskelig å se, men prøvene ga også klart resultat på mangel av alt. Etter en lang prat, forsto hun alvoret. Hun begynte å spise igjen.

Det resulterte i vektoppgang. Langt ifra der hun var, men et par størrelser opp. Og folk? De ble stille. De stoppet å si noe, stoppet å påpeke hvor flink hun var. De stille blikkene var tilbake, blikkene som fortalte at “hun var en av de som bare går opp igjen ja”. Ingen turte å nevne noe, ingen spurte hvordan det gikk. Det ble stillhet. 

Denne historien handler ikke om meg. Den er fiktiv. Men jeg ønsker å få fram et poeng. Burde vi påpeke hverandres kropp hele tiden? Vi roper ut når noen går ned og tier når noen går opp. Jeg er en av de som har gått ned masse i vekt(på riktig måte vel og merke), og jeg vet at alle som står rundt meg å jubler, heier og forteller meg “wow nå har du blitt tynn Sara, ingenting igjen av deg jo” mener det godt. Jeg tar meg selv i å si det til andre også, påpeke en venninnes vektnedgang.

Men i det siste har jeg virkelig tenkt over dette. Komplimenter er alltid hyggelig, og det å si noe positivt til en annen støtter jeg fult ut. Men velg ordene dine med omhu. Jeg håper at “Hva spiste du for å gå ned i vekt” kan byttes ut med “Hva spiste du for å få mer energi/få en så sunn livsstil?” Jeg håper at “Nå er du tynn altså” kan byttes ut med “Man ser på huden din at den får i seg riktig mat”. Så kanskje vi se forbi kroppsstørrelser og gjøre noe med dagens kroppspress.

Hva syntes du? Har du tenkt over det før?

Hei fine! Stuen har blitt litt oppdatert med nytt. Det skal så lite til før man kjenner på den gode følelsen! Jeg har også bestilt et digert makrame veggheng som lages om dagen og gleder meg som et lite barn til å få det hit. I mellomtiden – her er informasjon på hvor alt er fra. For meg er det ikke viktig med merker, og det meste her er av rimelig pris.

Først og fremst, fargen på veggen er kode S5010-G50Y. Finere grønnfarge skal du lete lenge etter <3

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Sofaen vi har er fra Ikea og heter VIMLE. Den prøvesatt jeg hos ei god veninne og ble helt frelst. Den er altså SÅ god å sitte i og etter å ha googlet meg rundt om andres erfaringer holder sitteputene seg pene også uten å bli deformert. Den kommer i mange farger, jeg har Gunnared beige. Upraktisk med barn, tenker du? Her kan alt av tekstil taes av og VASKES. Helt genialt. Og til info – flekkene som har kommet hittil er fra meg, ikke barna 😉 Kanskje ikke noe sjokk? #vimse

Nye putetrekk og pledd er fra HM HOME.

Bordet vårt er vedlikeholdsfritt (altså ikke ekte tre) og tåler barnesøl og leker. Det er fra Ikea og er Orginalt et billig kjøkkenbord med mye lengre bein. Men jeg fikk mannen til å måle og kappe beina før vi satt det på – voila!

Tørka blomster finner du så mange steder ved et raskt googlesøk. Jeg har blandt annet handlet fra pampas heaven, torkablomster +++. De koster litt, men hvis du tenker over hvor ofte du feks kjøper roser eller planter du dreper gang på gang så kan du se på tørka blomster som en innvestering. De ser bra ut og varer evig. Spray de med hårspray så slipper du at de drøsser.

Teppet er faktisk et merke som hovedsakelig lager tepper til barnerom. Merket er lorena canals og de fleste som fører det i Norge er barnebutikker.

Håper det oppklarte litt spørsmål. Hvordan stil foretrekker du? Jeg går etter “BOHO HOME” om dagen.

Reklame | Kappahl

TUNIKA HER / SKINNJAKKE HER (DEN ER NÅ PÅ 50%) / HÅRBØYLE HER

I morgen går turen til plantasjen. Jeg trenger sårt noen nye friske planter inne, men planen er også å begynne fikse uteområde. Jeg har ingen grønne fingre, men har for første gang i år et ønske om å bruke litt mer tid på det. Har dere noen tips på hvilke blomster som krever lite som kan stå ved inngangen? Og hvis jeg vil plante noe, typ fra frø. Hva bør jeg starte med?

Dette har jeg gruet meg skikkelig til, for å være helt ærlig. Jeg har utsatt og vært utrolig uansvarlig. Jeg har snakket lite om det i sosiale medier og det var ei god venninne som tvang meg til å bestille timen. Idag går dagen til gynekologisk undersøkelse.

Det hele startet med at jeg begynte å få mellomblødninger for en stund tilbake. Jeg går ikke på noe form for prevensjon og jeg har alltid 22 dagers syklus. Men så begynte syklusen min og endre seg helt tilfeldig. Jeg opplever også store smerter rundt eggløsning hver mnd og har fått en del andre plager. Det kan være noe, men det er mest sannsynlig ingenting.

Først utsatte jeg undersøkelsen fordi jeg fikk beskjed om at jeg måtte slutte å blø før de kunne ta prøver. Noe som aldri skjedde. Så drøyde jeg i håp om at det skulle gå over av seg selv. Så kom Corona. Alltid en dårlig unnskyldning. Men i påsken når jeg ble innlagt for blindtarm betennelse utgjorde de en kikkhull operasjon på meg. Der sjekker de over andre ting også og når kirurgen var innom etter operasjonen sa hun at livmoren sa hard ut(?) under operasjon og at jeg burde bestille en gynekologisk undersøkelse.

Så, her er jeg! På vei til Aleris for en sjekk. Celleprøve skal taes og sjekk utføres. Det er forhåpentligvis ingenting farlig, men jeg må innrømme jeg sitter med en klump i magen idag. Jeg deler likevel for å minne dere på at man burde sjekke seg jevnlig. Det anbefales å ta underlivsprøve hvert 3 år med mindre du har plager. Og selvom du syntes det er guffent, slik som jeg gjør. Så er det så viktig!

Når er sist gang du sjekket deg?

Som foreldre befinner vi oss stadig i situasjoner som før barn hørtes helt unaturlig ut. Situasjoner som du aldri hadde sett for deg at du skulle stå i. At foreldrelivet er en egen sjanger er det ingen tvil om. Og jeg syntes slike ting er viktig å dele, nettopp fordi det kan være slitsomt, vanskelig og tanken på at det “bare er deg” kan være leit. For en stund tilbake befant jeg meg midt i en slik situasjon hvor jeg bare sukket høyt og tenkte “mammalivet ass”.

Klokken slo 17, og siste tallerken var ryddet av bordet etter middag. Barna hadde allerede dratt lekene utover stuegulvet (for gang nr 100) og mannen var plassert i pappastolen sin som vakt. Jeg tuslet mot dem, for å informere om at jeg forsvant litt for å gjøre nr 2. (Ja, her informerer vi hverandre om slikt, så den andre vet den må ha koll på barna. Bare det i seg selv er kanskje merkelig for de uten barn). I det jeg ankommer stuen for å dele min viktige informasjon så rekker jeg ikke engang å starte på setningen før mannen kommer i forkjøpet. “Jeg må drite jeg, ser du etter barna?”. 

Man kunne se fortvilelsen i øynene mine. Jeg vet nå hva som kom til å skje. Vi har to toalett i huset, så ingen problem å gå samtidig. Men siden mannen er…. mann og bruker x4 min tid får han førsterett på doen i 2 etasje. Men viktigst av alt, doen i 2 etasje = doen uten barn rundt seg. “Åja, men det må jeg nå også egentlig” sukker det fra meg. Mannen går derfor automatisk opp trappen, slik gjør vi det jo alltid.

Jeg går mot doen i hovedetasjen og i det jeg åpner døren roper eldstemann uvitende ut om min situasjon  “Mamma, jeg må bæsjeee”. “Ja, så klart må du det, gå først du gutten min” sukker jeg oppgitt. Heldigvis er småtrollene slik at den omtrent er halvveis ute før de treffer do, så det pleier jo tross alt å gå relativt fort. Mens jeg sto der og ventet, så ser jeg ansiktet til minstejenta. Et ansikt jeg er VEL kjent med. Et ansikt jeg IKKE ønsket å se akkurat der og da. Bæsje-ansiktet. Så klart!

“Du får faktisk gå med den dritten noen minutter så jeg får gjort mitt” bestemte jeg inni hodet mitt. Begge barna løp til stuen igjen, ENDELIG MIN TUR.

Så satt jeg der da, med døren åpen for å ha en viss kontroll. Barn har en merkelig egenskap på å ALLTID vite når mamma må bæsje. De er som en magnet, og det tok ikke mange sekundene før 1 av 2 var dratt mot badet igjen. Det er jeg heldigvis vandt med innen nå. Før jeg så vidt rakk dra ned buksen ferdig roper eldstemann igjen.

“ÆSJ MAMMA, valpen har bæsja på teppet” denne tiden hadde vi valpekull og en av dem gikk løs. Det teppe jeg nettopp har renset etter melkesøl forrige uke ja? Ingen tid å miste, fort ut og plukke opp før noe rekker å trekke seg inn.

Så satt jeg der på gulvet med Jif sprayen og tørket opp/fjernet hundebæsj, mens jeg innså at NÅ hadde det gått lang tid siden minstejenta hadde hatt bæsje-ansiktet sitt. Med andre ord, bleien måtte skiftes før det ble sår rumpe. Inn på stellerommet, på med nytt og ut igjen.

Mannen, eldstemann, minstejenta – ja til og med HUNDEN fikk drite før meg. Skal jeg få applaus for at vi er sykt samkjørte eller klapp på skulderen for Max uflaks?

En oppgitt (merk: dritetrengt) mamma sto i gangen og sa nok en gang “Men dere, nå skal mamma gå på do ok?”. Barna nikket. Samtidig som det ble sagt, hørte jeg mannen komme ned trappen igjen etter sine 20 minutter alene. Ordene hans lød  “Herregud har du ikke vært på do enda, skjer med at du er så treig?”

Jeg ble ordløs. Og det slo meg. MAMMALIVET.

Noen som kjenner seg igjen?

Reklame | junkyard

Bukse HER / Genser HER – “SARAT20” girl 20% på alle ordinære varer på kjøp over 500 kr hos junkyard

Hei dere! Fler som kjenner på at hverdagen smått kommer tilbake? Jeg er så utrolig spent, på om vi fortsetter i denne gode kurven eller stenger alt ned igjen. Jeg kjenner jeg automatisk forbereder meg på siste, men drømmer virkelig om at jeg tar feil. Hva tror du vil skje?

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Utenom Corona som påvirker oss alle, så er livet ganske bra om dagen. Jeg kjenner på en ekstremt sterk motivasjon og lyst til å få til mest mulig. Dagene er effektive og som dere har skjønt, er det mange baller og prosjekter i luften. Jeg tror helt ærlig det ligger litt i at jeg har mistet så mange år av livet mitt.

Jeg har vært syk så lenge og orket så lite i lang tid, min tidligere hverdag har vært å være bundet på sofaen. Jeg er til stor grad fortsatt bundet i mitt eget hjem, men det at jeg orker så mye her hjemme er helt fantastisk for meg og noe jeg ikke tar forgitt. Så jeg nyter tiden, nyter energien jeg har til å mestre det jeg ønsker. Det frister ikke et sekund og se på serie eller roe ned, men jeg passer så klart på å høre på kroppen når det trengs.

Jeg er skikkelig takknemlig, og det gir stor livsglede. Takknemlig for at dere klikker dere inn her, støtter opp alle prosjekter og for at jeg får lov til å nå ut til så mange. Jeg er ekstremt motivert om dagen til videreutvikling. Framover skjer det mye spennende, og den siste tiden har jeg landet samarbeid jeg bare kunne drømt om! Klyp meg i armen, noen?

Mange av prosjektene er i såpass startfase at jeg ikke får lov til å røpe så mye. Men jeg gleder meg skikkelig fortelle dere, og ville bare bruke innlegget til å takke for at ting skjer for meg hele tiden om dagen pga DERE. Som engasjerer seg med meg. En ting jeg derimot kan fortelle, på torsdag skal jeg hente min nye nye venn – EN BIL! Renault Zoe som jeg skal ha samarbeid med framover. Å få lov til å teste en bil er helt rått, jeg har i lang tid trengt det til eget bruk. Elbil har jeg vært frelst av siden mannen fikk sin firmabil så dette kan jo ikke love noe annet enn bra.

Håper dere får en strålende dag <3

Dag 6 av 30. Jeg har tygget lenge på denne, om det var noe jeg skulle poste på bloggen. Jeg har så vidt nevnt det på snap, og poengtert at jeg kommer til å gi en slutt oppdatering på resultat men ingenting i mellom. Jeg har tidligere tatt dere med på en reise der jeg gikk ned 45 kilo  men jeg ønsker ikke å ha et hverdagslig fokus på den reisen lengre(Joda, en oppsummering på dette vil komme på bloggen, men det stopper der). Man skal trå meget forsiktig når det kommer til kosthold og vekt, og jeg vil på ingen måte påvirke noen til å føle de må endre seg eller ikke er bra nok. Vekten din definerer ikke deg. For det handler ikke om det for meg lengre, for meg handler det om alt annet enn vekt. Valget falt tilslutt på å lage et blogginnlegg, som du nå sikkert har skjønt. Som oppsummerer hva denne utfordringen egentlig omhandler, fordi jeg vet det er stor etterspørsel. I tillegg gir det meg en mulighet til å forklare litt dypere.

Så jeg prøvde omstille meg litt og tenke at – hvis så mange mennesker er ivrige etter å henge seg på – hvorfor ikke heller veilede dem til å gjøre det på en riktig, sunn og fin måte i det minste?

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Det er en 30 dagers Challenge som omhandler det å rense kroppen. Motivasjonen er på ingen måte “jeg vil bli tynnere”. Det har det aldri vært for meg, da tror jeg ikke at jeg hadde nådd mitt mål. Mitt fokus er ikke på vekt, eller cm. Mitt fokus er på å ha et sunt kosthold som gir energi. Gi kroppen min den maten den trenger. Høre på signalene. Aldri har jeg sultet eller hatt hodepine av for lite mat. Mitt mål har alltid vært å kunne være en aktiv mamma som kan løpe og leke med barna sine. En mamma som kan være et sunt forbilde helsemessig på de punktene man KAN bestemme over selv. Jeg stresser ikke, og ser på det som en livsstil endring, ikke “diett”. Så får vekt og cm isåfall være en bonus, en pekepinn. 

Så nå kan vi komme fram til poenget. I oktober ifjor hang ei god venninne seg på mitt fokus(@therese.lien på ig). Vi har støttet, motivert og hjulpet hverandre. Når Corona skjedde, så sklidde vi bare HELT ut. Begge to, kombinert med påske levde på godteri istedenfor næringsrik mat. Vi fylte kroppen vår opp med kunstige stoffer. Vi bestemte oss derfor for å ta oss selv skikkelig i nakkeskinnet og gjøre en 30 dagers Challenge. Den er hardere enn hva vi vanligvis pleier, for å sette viljestyrken på plass og gi kroppen vår en ekstra boost. Jeg har feks en ekstremt dårlig uvane med lettbrus, og drakk KUN det i 4 uker. Ikke melk, ikke vann, ikke juice KUN lettbrus (og kaffe). Det er ikke bra for kroppen i det hele tatt, og tannlegen har allerede kjeftet meg full pga syreskader. Reglene er følgende:

Man kan så klart gjøre det alene og, men jeg anbefaler ha en støtte seg på. Hvis jeg bryter en av reglene, har Therese bestemt at jeg må surre inn hele meg med plastfolie og reise på matbutikken. Jeg rødmer bare av tanken! Hvis hun bryter – må hun ta på hettegenser og bruke et grytelokk som “skjold/maske” foran ansiktet og feste den med å snurre hetta stram over hodet. Det må så klart dokumenteres – så for deres skyld håper jeg nesten hun(eller jeg) ryker haha! Etter at straffen er tatt, fortsetter vi såklart.

Nå er snart første uke i boks, og jeg må innrømme det så langt går overraskende bra. Brusen er defintivt verst, men jeg vet at energien kommer snikende framover nå – som gledes når jeg vet det er resultat av riktig mat! En ny oppdatering på dette på bloggen vil komme når de 30 dagene er forbi – med mindre noen rykter da..;)

Et siste tips fra meg må være at hvis du ønsker gjøre noe som dette – så må det være på grunnlag av å føle deg bedre på innsiden. Motivasjonen din må være å ta vare på det INNI kroppen din, ikke fokusere på hva som er utad. Min erfaring er at det er lettere da. Så må jeg bare poengtere at denne utfordringen er i 30 dager for å kickstarte, og aldri noe jeg hadde gått etter i det store bilde. For meg er det utrolig viktig å spise et vanlig kosthold, unne seg sjokolade og kake og ha et godt forhold til mat. Jeg har ikke troen på å kutte noe 100%, som feks lavkarbo og tenker aldri at det er finnes “FY MAT” utenom denne utfordringen.

Noen som kunne tenkt seg teste? Kanskje noen av dere allerede har startet med oss?

Hei og god søndag. Håper dagen deres går fint så langt. Det er så utrolig gøy å se jeg holder topp 5 på blogg.no og jeg er så ekstremt takknemlig for alle som klikker seg inn. I løpet av en uke ramler det inn mange spørsmål og jeg tenkte derfor det var ålreit å samle de som går mest igjen i en ukentlig spørsmålsrunde framover. Jeg kommer også til å legge ut spørreboks fast på Instagram story som dere kan sende inn på, men kommenter gjerne under innlegget her med nye spørsmål til neste runde. Håper dette gir en god mulighet til å bli enda litt mer kjent med meg og mitt <3

Startet du bloggen fordi du sliter økonomisk mtp Corona?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

• Nei. I slutten av mars forklarte jeg at Corona påvirket min økonomi, skoler, bhg ol hadde nettopp stengt og fler av mine samarbeidspartnere fryktet framtiden og måtte sette samarbeid på pause/avlyse. Det gjorde at jeg ble påvirket et par uker, MEN hver og en av dem har ombooket seg med meg og ingen inntekt endte med å gå tapt tilslutt, bare utsatt. Det resulterte i at April faktisk har vært den mnd med størst inntekt for meg noengang og min jobb som en såkalt “Influenser” går over all forventning økonomisk <3 Bloggen ble lagd fordi jeg ønsker å utvikle meg.

Hvorfor sover du ikke i samme seng som mannen din?

• Enkelt og greit fordi vi er to småbarns foreldre som har stor mangel på søvn og tar all søvnen vi kan få. Vi startet med hvert vårt soverom fordi Emma ble født og jeg ammet om natten/samsov. For oss var det logisk at han som ikke var til “nytte” på natten, kunne få sove godt igjennom og heller være uthvilt så han kunne avlaste meg på dagtid. Nå er Emma snart 2 år og sover på eget rom, men våkner en del på natten. Jeg sover derfor i 2 etasje på gjesterommet da det er i samme etasje som barna, slik at jeg slipper gå trapper på natten. Robin sover nede da han må opp kl 06 på jobb og vekker alle med ringeklokken sin. Når Emma sover natten gjennom flytter vi til samme soverom igjen(regner jeg med haha).

Er det slik at vi alltid må på bloggen din nå for å få vite ting istedenfor at du legger ut på Instagram og snap?

• Neida. Men alt jeg legger ut i storys på instagram og snapchat forsvinner etter 24 timer. Mye av det får stor etterspørsel fordi noen glemte ta printscreen, husker ikke hvordan jeg viste ting, lurer på om jeg kan vise på nytt ol. Ting jeg vet at det kommer mye spørsmål rundt, prioriterer jeg bloggen til slik at det ikke forsvinner og det blir enklere for dere å finne igjen. Samtidig syntes jeg det er fint å kunne få uttrykke seg skriftlig, spesielt under debatt og meninger.

Hva heter grønnfargen på stueveggen din?

• Det er fargekode, og den heter S5010-G50Y. Sier du koden i malebutikken blander de til deg, merke er urelevant.

Hvordan fikk du så tynn midje?

• Dette er så merkelig spørsmål?! Jeg får det hele tiden og blir like satt ut hver gang. Kan man SKAPE en tynn midje? Isåfall høres det ikke veldig sunt ut og noe jeg vil anbefale å legge fra deg. Midjen min har alltid vært som den er, hoftene også. Man er som man er, og bra nok er det <3

Hvorfor viser du aldri Robin sine reaksjoner på alle de hemmelige prosjektene du gjør? Vet han egentlig om dem?

• Han vet ikke om dem nei. Jeg har filmet ved fler anledninger når han kommer inn og ser hva jeg har funnet på. Men han ønsker ikke alltid at jeg skal vise reaksjonen, noe som er forståelig mtp at han faktisk kan bli relativt oppgitt 😉 Selvom jeg velger å være et offentlig ansikt på godt og vondt, må ikke han. Heldigvis går det fort over, og så langt er det ingenting han er imot at det jeg har gjort – utenom å male grønt. Han hater den grønne stua må jeg pent innrømme. Så vi får se hvor lenge den forblir grønn, vi skal jo til syvende og sist trives begge to!

Har du virkelig ME? Du virker så aktiv.

• Jeg har hatt ME diagnosen siden 2009, dette vil det komme et eget innlegg på. Rett og slett fordi jeg føler det er mye å forklare og fortelle om. Jeg er ikke frisk, selvom jeg er mye bedre enn hva jeg noengang har vært. Store deler av min ungdomstid gikk til å være ganske ofte sengeliggende.

Lever du 100% av sosiale medier og hva tjener du? 

• Ja, jeg begynte tjene på mine SOME i 2018, men det var først i 2019 det bikket til hovedinntekt. Nøyaktig hva jeg tjener aner jeg ikke 100% da jeg har regnskapsfører som tar seg av alt og regnskapet kommer ikke før året er omme. Jeg har også erfart ganske godt at å nevne sum (For feks et samarbeid) bare gjør uvitende folk irriterte, så nå skjønner jeg plutselig hvorfor alle “påvirkere” holder kortene tett til brystet på dette tema.

Er du ikke ufør mer?

• Pga min ME diagnose har jeg vært ufør siden 2015. Nå har jeg jo enkeltmannsforetak og lever av sosiale medier, jeg får derfor ingen penger av NAV. Men min uføre er pauset, den er ikke “avsluttet”. Jeg håper formen holder seg stabil så jeg slipper å noengang gå tilbake, det hadde vært en drøm. Men jeg er avhengig av å ha et sikkerhetsnett i tilfelle helsen faller. Utrolig flott system jeg er takknemlig for.

Noe annet du lurer på? Legg igjen et spørsmål til neste runde da vel <3

Jeg innså nettopp at jeg ikke har hatt en skikkelig presentasjon på bloggen. Jeg regnet bare med at de fleste som klikket seg inn kom fra mine andre kanaler, men jeg ser jo nå at denne plattformen gir nye ansikt. Så..

HEI! Og velkommen. Det er skikkelig koselig at du har klikket deg inn hit. Jeg heter Sara, er 27 år. Tobarnsmamma til to barnehagebarn og forlovet med barnefar. Jeg lever av mine sosiale medier, hovedsakelig isntagram. Jeg er evig optimist, utrolig sta, tar meg selv lite høytidelig og har et stort ønske om å gjøre DIN dag bedre. I 2015 opprettet jeg meg en Instagram konto, vi hadde nettopp kjøpt vår første enebolig og jeg hadde lyst til å vise familien min oppussing/alle prosjekter. Lite visste jeg på den tiden at kontoen skulle bli til min drømmejobb. For å spole raskt fram (Ja, for min historie om å gå fra hobby til å leve av sosiale medier får vi ta i et eget innlegg) så gikk jeg over til å vise livsstil i 2018 og hadde på det tidspunktet 70.000 følgere på Instagram @saraaemiliee. Da ble jeg gravid med nr 2 og kjente veldig på å dele min erfaring.

(psst! Jeg vant Årets Influenser: LIVSSTIL 2019 på Vixen Awards)

I mitt første svangerskap gikk jeg nemlig opp 45 kilo. Jeg fikk en kolikkbaby. Jeg syntes det var ekstremt vanskelig å bli mamma. Se kroppen forandre seg og glansbildet jeg hadde bygd meg opp ved å se på sosiale medier raknet relativt fort. I 2018 ble det derfor et mål for meg å bryte gjennom influenser bransjen med noe som kunne vise bakfasaden. Jeg var lei av at alt skulle bli framstilt så forbanna perfekt. Mine hjertesaker er å vise ikke bare mammalivet, men livet generelt – ALLE SIDER. Jeg har fokus på å dra fram tabulagte temaer som strekkmerker, hengehud, åreknuter – generelt tingene som sosiale medier lenge har skjult, tingene reklamebransjen har unngått å vise. Ting som er helt normalt, men som har blitt unormalt fordi vi blir påvirket.

Mitt mål er å få medkvinner der ute til å føle seg bedre med seg selv. Gi litt faen og senke skuldrene i denne “flink-pike” verden vi lever i. Jeg ønsker ikke at noen skal sitte å føle seg så alene og unormal som jeg gjorde når jeg først ble mamma. Og før jeg visste ordet av det, så hadde jeg 280.000 følgere på Instagram som følger med på reisen min. (klikk på bilde for å komme til Instagram)

Jeg elsker å være kreativ, og har stadig ett prosjekt på lur. Jeg skravler alt for fort på både utpust og innpust. Jeg føler med hele meg, på godt og vondt. Er jeg glad – syntes det GODT. Men det gjelder også andre veien, og jeg deltar gjerne på en god debatt. Jeg er ekstremt klønete, og snubler alt for ofte i mine egne bein. Jeg har også en del uflaks, mest sannsynlig en god sammenheng med at jeg… Snubler i mine egne bein? Jeg har mye kjærlighet, og har alltid vært typen som har sagt “wow så fint hår du har” til den tilfeldige damen i heisen. Jeg har troen på at man kommer langt med å spre kjærlighet til den ukjente på gaten og syntes oss nordmenn som folkeslag har mye å lære der.

Jeg har diagnosen ME, og den fikk jeg som 15 åring. Jeg fungerer relativt bra nå og har vært stabil mild de siste årene. Mine ungdomsår forsvant derimot da jeg var mesteparten sengeliggende(Det er også noe vi får komme tilbake til senere). Min sykdom har jeg bevisst valgt å vise lite av på mine sosiale medier, fordi det er mitt fristed.

Jeg er også veldig aktiv på snapchat og hvis du tåler og se litt rot og bloopers er du hjertelig velkommen til å adde! Jeg heter faktisk “saraaemiliee” på både Instagram, Snapchat, YouTube, tik tok og nå – bloggen.

Bloggen er for meg – et helt nytt kapittel som jeg håper du vil henge deg på å bli med på reisen min. Jeg savnet rett og slett en plattform der jeg fikk lov uttrykke meg skriftlig, samtidig som jeg ønsket et arkiv og vise til på alle tips/triks og historier.

Mine bryn er mildt sagt katastrofe. I 2012 tatoverte jeg dem. På den tiden var det tynne bryn som var inn og det tok ikke mange årene før jeg angret. Den gamle tatoveringen er nå grå. Ifjor prøvde jeg microbehandling og var veldig fornøyd. Jeg har nå “malen” å gå etter men den har forsvunnet en del og må egentlig vedlikeholdes, noe jeg ikke har gjort. Jeg har testet utallige produkter opp gjennom årene og sverger til disse (Må bare poengtere at dette ikke er sponset). Produktene jeg bruker heter REFECTOCIL og fargen er natural brown.

Det følger med en pinne for påføring, men jeg syntes det er bedre å bruke en smal kost. Jeg blander etter forholdene som står på pakken, og bruker rett og slett en kork fra solkrem eller hårspray å blande i.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Anbefaler å nappe øyenbrynene i forkant så du slipper å få farge på unødvendige hår. Overse forresten vipper som ikke er fylt på 6 uker (Takk til Corona) Slik ser øyenbrynene mine ut før farge:

Etter blanding er det bare å påføre med kosten slik du ønsker at fasongen skal være. Bruk rikelig med farge.

Gå over med en våt bomullspinne for å få rette kanter og riktig form.

Jeg skal innrømme at jeg ofte glemmer klokken og lar fargen sitte i lengre enn beskrivelsen. Mulig de hadde vært lysere hvis jeg fulgte med, men for min del som er så mørk syntes jeg “Max effekten” av fargen er helt ok.

Tilslutt tar jeg bare papir med vann og drar bort all farge. Resultat:

Fargen holder som sagt i en uke og det er såå deilig å slippe måtte tegne på bryn!

Her har jeg altså ikke på noe annet enn fargen. Et raskt googlesøk gir deg svar på hvor det kjøpes, så finner du billigste pris. Du trenger både farge og oxidant.

Hva syntes du om resultatet? Har du prøvd REFECTOCIL før? Del gjerne erfaringer.