Det er krig og barna er først i rekken

“Corona epidemien er krig og vi velger sende barna i første rekke. De er forsøkskaniner. De skal nå oppleve omsorgssvikt, det er tross alt ikke lov å klemme hvem som helst engang. Mitt barn skal ikke i barnehagen, det blir rene smittefesten. Forstår ikke folk alvoret?” Tankene mine gikk i spinn der jeg sto å kledde på dem idag. Klare for barnehagen, dag 1. Innleggene fra ulike Facebook grupper satt som klister i hodet mitt og gikk på repeat. Hvorfor MÅTTE jeg ligge å lese om andres meninger i natt?

Det er straks 6 uker siden Norge gikk i lockdown. 6 uker siden alle fikk hverdagen sin snudd på hodet, kanskje spesielt foreldre. Foreldre med barn i skole og barnehager som plutselig måtte ha de hjemme. Vi har bakt. Alt for mye. Vi har tegnet, malt, danset, gått turer, kranglet, ledd, grått, diskutert og ledd enda mer. Dagene med barna har vært helt fantastisk fine med flotte minner og muligheten til å ha mye tid sammen. Og de har vært ekstremt krevende der jeg har jobbet fra 19-23 hver kveld for å få alt til å gå rundt. Vi har erfart hjemmekontor med mat i håret og unge i beina og likevel lært oss å sette ekstremt stor pris på en klem. Det har vært en tøff tid.

Idag åpner barnehagen vår. Etter å ha lest gjennom tiltakene som blir gjort, hørt på regjeringen sitt grunnlag til avgjørelsen til åpning og sett behovet til mine barn har valget falt på å sende. De skal i barnehagen. Jeg har selv et utsatt immunforsvar og har ved fler omganger blitt innlagt på sykehus pga vanlig influensa. ME er ikke i risikogruppen ifølge listen, men jeg tviler ikke på at jeg vil bli hardt rammet om Corona hadde nådd til huset vårt. Likevel skal mine barn i barnehagen.

 

Og reaksjonene har vært ekstreme. Jeg som var så hysterisk? Jeg som har unngått matbutikker, ikke sett mine egne foreldre engang. Jeg som har tatt så mange forhåndsregler og sto ropte til alle dagen før alt stengte om at corona måtte bli tatt seriøst. Jeg syntes de var trege med å stenge grenser og konserter. Men jeg syntes planen framover nå er fin.

Så klart er det best rent smittemessig at barnehage og småskole holdes stengt. Men det er fler ting å ta hensyn til her enn kun Corona smitte. Mange har en helse som rammes hardt på andre måter, mange er feks avhengig av kiropraktor og fysio. Økonomien raser, bedrifter går konkurs. Dette er vurdert nøye av flinke fagfolk, og alle familier har sine grunner til sitt valg.

Det viktigste vi kan gjøre videre i denne dugnaden, er å ikke peke fingre mot hverandres valg rundt det å sende barna avgårde. Jeg respekterer de som velger å holde sine barn hjemme, det er utrolig flott at noen kan og gjør det. Vi har ingen mulighet til det slik det er nå og forventer den respekten tilbake.

Ferdig påkledd trasket vi bortover. Minstejenta skulle bli levert på et møtepunkt og eldstemann et annet. De er i hver sin lille gruppe. Eller bestevenn klubb, som 4 åringen kaller det. Jeg tok meg selv i å skjelve i pusten. Ikke fordi avgjørelsen føltes feil, men fordi det på mange måter blir en liten reality check av vår nye hverdag. Vi har vært i huset i 5 uker, vår trygge lille boble. Barna er såpass små at de ikke helt har forstått hva som skjer, og det har vært lite fokus på hvorfor vi er hjemme. Vi har bare… vært hjemme, kost oss. Vi kom fram og de løp fra meg på god avstand de siste skrittene til hver sin kontaktperson. Midt oppi alt kaos, midt oppi alle tiltak og redsel blant voksne sto det barn som opplevde julaften og bursdag på samme dag. GLEDE. 

 

Og vet du hva? De fikk til og med en klem. Jeg trasker hjem igjen med god samvittighet, i viten om at jeg er en god mor. Jeg titter tilbake på de siste 5 ukene og klapper meg selv på skulderen. Og du som sitter leser dette? Du har vært forbanna flink du og. Du har holdt huset gående, og vært en HELT oppi alt. Klapp deg selv på skulderen, unn deg selv noe. Uansett hva ditt valg har falt på, om barna forblir hjemme eller sendes tilbake. Du har tatt et valg, som er riktig for din familie. Til syvende og sist er det viktigst og alt som betyr noe. Er det ikke bare det vi alle vil da? Ta valgene som er best for våre barn. Så kan vi heller velge å fokusere på det positive, og rose de fantastiske ansatte i både barnehager og skoler som nå står på som helter for at barna skal få tilbake sitt tilbud og vi kan fylle våre behov. Vis hensyn og ta vare på hverandre <3

 

Sender du barna dine avgårde? Hadde du hatt muligheten holde de hjemme hvis du ville?

 

 

 

23 kommentarer
    1. Føler ingen synd på foreldre med små barn som var hjemme. Ikke alle er så heldige å kunne tilbringe tid med barna sine. Ingen synd i barna heller dersom foreldre sender dem i bhg. Barna er foreldrenes ansvar.

      Føler synd i bhg ansatte som risikerer helse og liv og de som føler seg tvunget å sende i bhg pga de har jobb å gå på, ikke bare hjemmekontor.

      Min er hjemme. Om jeg hadde småbarn skulle de blitt hjemme nå.

      Det er koselig at du starter blogg:) du skriver veldig bra!

      1. Husk at det er mange som feks sliter med veldig dårlig helse. Mulig også at den kom etter de fikk barn. Så at du skal dømme andre så hardt syns jeg er direkte flaut! Jeg har også mine hjemme, men jeg skjønner at noen MÅ sende barn i bhg. Hadde ikke jeg hatt en mann som har det veldig fleksibelt med jobb, kunne ikke jeg hatt mine hjemme. Jeg er kronisk syk, og hverdagen har vært forbanna tøff nå. Men samtidig godt♥️

    2. Jeg tar voksenopplæring og det er enda ikke bestemt når vi kan komme tilbake på skolen så jeg har barna hjemme helt til jeg selv må på skolen, nettopp fordi jeg er hjemme enn så lenge. Ja, det er tøft med undervisning via pc med to små løpende rundt og en 9 åring som selv trenger hjelp med leksene, men sånn må det bare bli. Barna mine har trange luftveier og de har aldri vært så friske noen gang de ukene de har vært hjemme fra barnehagen og det sier jo litt om hvor mye bakterier og smitte de blir utsatt for i barnehagen. Så så lenge jeg er hjemme, blir barna hjemme. Det er det som føles rett for oss.

    3. Hei

      Jeg er styrer i en barnehage og tar det som en tillitserklæring at du sender barna dine i barnehagen. Vi jobber ræva av oss for at alle barna skal ha en så trygg dag som mulig. Vi har kastet oss rundt for å tilfredsstille de kravene vi har blitt gitt og vi har gledet oss til å møte disse fantastiske små som vi er sååå glad i.

      1. Først og fremst, gratulerer med bloggen ❤️ Som trebarnsmor var det tøffe tiden til meg. Jeg åpnet fotostudio i januar og måtte stenge dører før jeg fikk muligheten til å få kunder. Har satset alt, brukte opp alle sparepenger til utstyr osv… Men ingen visste hva som kommer. Hverdagen med alle trio i hus, mannen som jobber stortsett hele dagen( eget firma), og ingen til å hjelpe var vanskelig. Ingen pusterom inni mellom alt krangling, hormoner ( 15 åring midt i puberteten), hjemmeskole med 2 av de, og en baby på 21 mnd er ikke det letteste. Dine pizzasnurer var på menyen hver dag, og vi kaller dem karantene boller 😂, nye oppskrifter, mye kortspill og turer. Har også vondt i mammahjerte å sende mini til barnegshen neste mandag. Men jeg håper at det blir bra. ❤️❤️❤️

    4. Sendte min avgårde på mandag, ble møtt av røde bånd som var markert opp på uteområdet, en “vakt” ved porten. Men deg var glede hos barn og ansatte.
      Heder og ære til barnehageansatte, hos oss får ikke de ansatte pause men de tar det med ett smill.

    5. Sendte min avgårde i barnehage på mandag.
      Vi har holdt oss helt for oss selv i perioden, og var redd han var blitt folkesky, men han gikk rett inn. Tirsdag mente han visstnok at vi hentet for tidlig, da var han veldig opptatt av å leke ute.

      Ja, vi kunne ha hatt han hjemme, men det går utover både jobb, oss foreldre og han.
      Vi får ikke levert 100 % på jobb med han hjemme, vi må jobbe kvelder/helg for å hente oss inn, og barnet forstår ikke hvorfor vi tidvis prioriterer en skjerm foran ham. Han har en fantastisk kontaktperson i barnehagen som vier han oppmerksomhet, og vi får anledning til å vie han full oppmerksomhet når han faktisk er hjemme.

      Nå er jeg ikke jeg bekymret for smitte for vår del, men er naturligvis svært nøye på hygiene og tiltakene som foreligger. Da med innstillingen “hvordan kan vi unngå å smitte andre”. Dette med respekt for de som bidrar til at vi har et godt sted barnet vårt kan være.

    6. Jeg er veldig usikker på skolestart her, siden vi har flere i høyrisiko sone i familien. Men bra du tar det opp. Jeg meldte meg ut av grupper på face for det var ren skremselspropaganda og det gagner ingen. Ingen som har noen planer om å sende ungene i krig tror jeg, men at det er en test er jo ikke å komme helt fra. Vi vet mer om to tre uker nå, så får vi håpe testen blir bestått 🙂

    7. Bra skrevet! Eg er egentlig enig med det du skriver.. Men trur likevel at om eg hadde hatt mulighet til å vert heime med barna litt til så hadde eg vert det. Hvertfall no i «prøve og feile fasen». Men eg må på jobb og ungene hadde første dag i bhg igår. Sånn er det berre. Føler bhg er flinke og tar det på alvor men blir spennende neste veke når skulane også åpner og bhg mest sannsynlig er full av barn igjen… Krysser fingrene!

    8. Kjente på det samme som deg! «Dette er galskap, han kommer til å bli smitta med en gang, omsorgssvikt, offer for stormakten og blablabla», men tenkte også «han får løpe ute hele dagen, leke med vennene sine, være med trygge mennesker som gjør alt i sin makt for at han skal ha det bra». De positive tankene seiret i dag, og jammen er jeg glad for det. For det var en stk glad gutt som ble levert i barnehagen og de ansatte fulgte opp med flere bilder gjennom tiden han var der. De må roses opp i skyene de også, for de gjør en super jobb!

      Skulle gjerne hatt han hjemme, men kan ikke nå på grunn av kravene på jobb. Derfor er det ekstra godt å se at han har det så innmari bra i barnehagen.

    9. Våra barn började på barnehagen i måndags och jag hade otroligt med ångest hela helgen för hur det skulle bli. Får dom en kram när dom blir ledsna? Kommer dom trivas nu? Mitt stora barn på 4 år hamnade i en grupp där ingen av hans kompisar var… Men jag blev så glad när jag såg deras glädje av att äntligen få leka igen! 😭❤️ Vi bor två timmar från Trondheim på fjället med väldigt mycket snö, så vi har varit i total karantän inomhus då ingen av barnen leker ute i snön… det har varit väldigt påfrestande psykiskt och den sista veckan krånglade vi hela dagarna… allas energi var slut. jag tycker det är väldigt fint att vissa fixar att ha sina barn hemma, jag önskar att jag hade klarat det, men vi som familj skulle tillslut gått sönder om det här hade fortsatt. Så jag är väldigt(!) tacksam över möjligheten att barnehagen öppnade igen, så vi får de mysiga eftermiddagarna tillsammans och så får de leka med sina vänner (och nya vänner) och ha artigt på dagen ❤️

    10. Det er akkurat den siste setningen der som jeg reagerer på. “de fantastiske ansatte i både barnehager og skoler som nå står på som helter for at barna skal få tilbake sitt tilbud og vi kan fylle våre behov.” De fantastiske ansatte som nå er ekstremt utsatt for smitte, og som må ta imot barn av foreldre som faktisk har mulighet til å ha de hjemme litt til – til system, rutiner og retningslinjene i veilederen er jobbet med.
      Jeg undrer meg over hvordan enkelte lar sitt eget behov for “litt fri” går foran barnas behov for å skjermes mest mulig for mulig smitte. I hvert fall når du for noen få uker siden sto og var ganske tydelig på at dette er seriøse greier og man skulle til h……. holde seg hjemme..

      1. Man “skulle holde seg til helvete hjemme…” pga de instansene med mest peiling på området sa det. Nå har de samme instansene sagt at de og de kan gå tilbake til barnehage og skole. Da er det vel naturlig å følge samme rådene nå også? Eller er det bare slik at man skal følge råd når de passer sine enkelte behov mest?

      2. Hva med barna sine behov? Tror og håper ikke det er mange som sender ungene i barnehagen for å få «litt fri selv». Men at det er på bakgrunn av barnet sitt behov for sosialisering med jevnaldrende og barnets behov i form av utvikling! Nå må en slutte å si at de som sender barna sender dem fordi de ønsker seg bort fra barna!!!!

    11. Synes det er bra du tar opp dette. Har så forståelse på at folk ble hysteriske i starten for dette er noe vi aldri har opplevde før. Men jeg la så fort merke til at alt ble veldig overveldende og at media gjorde at jeg starta og slite med angsten igjen siden jeg er i risiko gruppa. Heldig vis har jeg en store søster som jobber i helsevesenet og forklarte meg hva jeg måte gjøre, hva jeg måte se etter og at jeg ikke måte stresse.

      Nå i etter tid så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor jeg ble så redd. Så lenge jeg følger FHI og råd fra helsevesenet kommer det til og gå bra. Tante barne mitt har vært i barnehagen helt fra dagen siden mora og faren jobber i prioriterings yrkene. De dagene de hadde ho hjemme så opplevde de veldig fort hvor mye ho begynte og slite med at hun ikke fikk brukt seg onkelig og at hun ikke fikk være med andre barn.

      Men skjønner så klart at folk er redd for barna sine. Men tenker så lenge vi følger rådene som kommer så kommer det til og gå bra.

    12. Vi har vår hjemme, enn så lenge. Men det er rett og slett fordi Vo begge har jobber som kan tilrettelegges. Jeg jobber bare 40% og han har hjemmekontor hvor han fint kan jobbe mens jeg har fri eller mens hun leker!
      Hadde det ikke vært for det hadde vi nok sendt henne i barnehagen, men siden vi kan uten de større «problemene» har vi henne hjemme 😊
      Forstår foreldre som sender i barnehage og som har de hjemme, folk må gjøre det som passer de selv, uten å få en finger påpekt!

    13. Helt enig i det du skriver Sara ! Jeg går på aap, jobber hver 3 helg bare å kunne hadd min skolegutt hjemme fra mandag om jeg hadde vært veldi bekymret. Men for å være den beste mammaen han trenger nå så føles det helt riktig å sende han på skole mandag. Jeg går ikke hjemme for at jeg har så veldi lyst til det men for at helsa mi ikke er god nok til en vanlig jobb hver dag. Å for meg som er alenemamma så kjenner jeg at jeg gleder meg, for på mandag kan jeg være den mammaen han fortjener med all oppmerksomhet han trenger å er utladet for at han er på skolen å får sine behov dekket, jeg har hadd så mye Dårli samvittighet for at jeg er sliten å surken noen dager pga jeg har vondt å er totalt utslitt. Støtter hva en hver forelder velger å gjøre, å for oss her er å starte på skolen igjen beste for begge to. Gleder meg til å være den litt mer uthvilte blide mammaen som han fortjener. (Misforstå meg rett her, har ikke vært sur hver dag i 6 uker å vi har kost oss masse) å er heldigvis 0 smittende per dags dato her vi bor 🙂

    14. I think you have every right to take the chance of sending you children off to barnehagen. I mean they were reopened by the government and you just have to believe they thought about this before opening again.
      Anyways I would send my son to barnhegane as well, because he is an only child, only three years old. I am really really scared that he will have mental problems because of this later in life if this lock down goes on. He misses other children so much, it breaks my heart. And he starts to get really bad dreams at night, so this loneliness is definitely making him sick.
      I hope Germany will start to reopen barnehager soon as well… He needs it

    15. Jeg har mi hjemme, men det fordi jeg kan og vil. Ønsker å gi barnehagen rom for en lettere overgang med tanke på den nye veilederen de skal følge, kohorter som skal prøves ut og politi tape som merker område kohortene skal være i. Barnehageansatte står i tøffe tak nå.

      Dog tror jeg det er viktig som du sier at alle respekterer andres valg. like viktig som at noen er hjemme, er det at noen går tilbake i en ny hverdag! 😊

    16. Kjenner meg godt igjen i de blandede følelsene ved å sende lille venn i bhg… Og som hos deg, Sara, så var det GLEDE som best beskriver gjensynet.

      Av ulike årsaker så er det riktig for vår familie å benytte tilbudet fra barnehagen. Vi vurderte fram og tilbake, og konkluderte med at det var satt inn nok tiltak der til at det var trygt. Smittemessig ville vi fått samme utfordring om vi ventet også, siden Covid19 kommer til å prege samfunnet leeenge.

    17. Fint skrivet! Jag och min sambo är pålagt hemmakontor i första omgång ut April så jag har sonen min hemma så länge jag är hemma. Vi har de så mysigt och ser att han verkligen uppskattar all den extra tid han får med mig och sin pappa. Jag är tacksam för att kunna ha han hemma 2 veckor extra eftersom vi hela tiden ligger just 2 veckor efter viruset, tar nya beslut när jag ser utvecklingen efter barnhagen varit öppen 2 veckor.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg