Reklame | junkyard

Short fra junkyard finner dere HER – SARAT20 gir 20% på alle kjøp over 500kr. / topp fra HM

Jeg sitter her litt sånn stirrende i veggen. Med et stort smil. Idag gikk det litt ekstra opp for meg hva jeg egentlig har klart. Og jeg ønsker å dele litt av reisen med dere, ikke for å oppnå selvskryt. Men for å inspirere dere til å hoppe ut i drømmene deres. Hvis noen hadde spurt meg i 2015: Hvor ser du deg selv om 5 år? så hadde ikke svaret mitt vært i nærheten av hverdagen jeg nå har.

Jeg skulle bare lage meg en instagram for å vise familien den nye eneboligen vi hadde kjøpt jeg, og hvordan vi skulle pusse opp. Syk med diagnosen ME og forberedt på å være uføre resten av livet, tuslende hjemme. Så satt jeg der, i 2018 gravid og hormonell med nr 2 i magen som alle andre og surfet gjennom sosiale medier. Jeg satt der å irriterte meg over alle sine perfekte liv, alle kafebesøk med nyfødt baby som var så harmonisk. Alle de høygravide kvinnene som glødet. Min glød besto av svette det, fordi det var forbanna varmt. Så jeg bestemte meg for at det var på tide og dele bakfasaden, jeg bestemte meg for å dele det mange andre skjulte.

Midt oppi det hele opplevde jeg også at formen min gradevis ble bedre. Jeg hadde allerede kjent på en endring etter første svangerskap, og etter andre steg formen enda mer. 2 år etterpå driver jeg min egen bedrift. Jeg har ansatt en regnskapsfører. Jeg har trippelet lønnen min. Jeg trenger ikke en krone av NAV lengre. Jeg har opplevd ting, reist rundt og møtt nye mennesker jeg har blitt ekstremt glad i, pga sosiale medier. Jeg har så mye spennende i vente for 2021, det er så mye som skjer nå som jeg gleder meg til å dele med dere. Kan noen klype meg i armen?

Joda, så tusler jeg fortsatt mye hjemme. Men dagene er fylt med ting å gjøre, jeg får lov til å jobbe fra egen stue. Min ME diagnose er underliggende og kjennes hver dag, men ikke i nærheten som før. Ikke tro jeg tar en eneste dag forgitt, og tenker daglig på om jeg faktisk kanskje bare har lånt tid. Men her er jeg, utrolig takknemlig. Som får lov til å påvirke dere i riktig retning.

Så nå skal du høre på meg. I framtiden så kommer du til å angre på de tingene du IKKE gjorde aller mest. Tingene du tenkte på, du drømte om. Men ikke ga en sjans fordi du var bekymret for hva alle andre mente. Ikke vent på at noen rundt deg skal bekrefte. Ikke la deg stoppe av hva andre mener, for det er du som bestemmer over ditt eget liv. Det er du som skal leve det hver eneste dag, du må ta avgjørelser basert på hva du selv mener og ikke andre. Jeg lot meg selv påvirke i så mange år, av hva andre mente var rett. Hva samfunnet sa var normalt. Men hva hvis man ikke trives med det da? Hva om du vil gå din egen vei?

Stol på deg selv. Stol på magefølelsen. Gjør det som gjør deg glad. Det er ditt liv.

Dagens visdomsord, ta det til deg og NYT dagen.

EDIT: Det ble litt missforståelser her. Jeg VALGTE ikke å bli friskere, det var en tilfeldighet oppi alt. Overskriften refererer til siste avsnitt og det at jeg turte begynne med some. Det har ingen sammenheng på sykdom, det er ingen valg. Da hadde jeg ikke mistet 10 år av livet mitt.