Reklame | Kappahl

For dere som ikke er oppdatert på denne utfordringen så kan dere lese alt om den HER. Nå har altså 30 dager gått, og idag så jeg målstreken. Ingen godteri, kake, brus, alkohol eller fast food. Ingen utskeielser, ingen straffer. Men hva fikk jeg ut av det?

Jeg regner med at de fleste automatisk nå tenker vekt og mål. Og joda, det er en bonus og har også gått riktig vei. Men for min del handlet ikke utfordringen om det. Jeg har allerede gått ned 45 kilo (Og alt om det kommer til uken) men det har hele veien for meg handlet om å behandle kroppen sin bra, ta vare på helsen sin og få energi av riktig kosthold. Selve forandringen for meg under denne utfordringen var ikke drastisk, jeg lever jo allerede med et sunt kosthold i det større bilde. Men etter at Corona kom og bhg stengte gikk jeg skikkelig inn i en dårlig sirkel og falt helt ut av alt. Jeg valgte derfor å kickstarte livsstilsendringen med denne utfordringen sammen med ei venninne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Målene for min 30 dagers challenge vil jeg si er nådd.

KUTTE BRUS.

Før utfordringen drakk jeg 1 1/2 liter med lettbrus hver eneste dag. Selvom lettbrus er sukkerfri, inneholder den store mengder med stoffer som ikke er bra for oss i så stor dose. I tillegg så gjør vann mye godt for kroppen og er et stort pluss. Jeg er skikkelig avhengig av brus og kan gå uker uten å drikke NOE annet. Jeg har kuttet det før, men faller alltid tilbake. Så det at ting har gått fint nå, tar jeg med en klype salt. Jeg har derfor satt meg en ny utfordring, og det er å fortsette å kutte brus fram til 1.juli. Vi kuttet jo derimot også alkohol, og DET skal jeg innrømme at jeg gleder meg mest til av alt. Ta et vinglass på lørdagskvelden med god samvittighet ser jeg fram til. Men det er heller ikke et problemområde jeg trenger tenke på. Brus derimot. 30 dager har gått, og det frister ikke. Så noe må ha skjedd?

FØLELSENE STYRER MATEN

Jeg har en tidens til å forbinde kos med mat og det tror jeg mange gjør. “Åh formen føles dritt, stakkars meg” også sitter jeg der å gomler store mengder sukker. Når formen er nede, er det viktigere enn noengang å faktisk gi kroppen riktige næringsstoffer så den enklere kan komme seg opp igjen. Tom energi hjelper jo absolutt ikke og det er en dårlig uvane. Mange av dere reagerte på at jeg sto over is på 17.mai, “Burde du ikke heller vise følgerne dine at du kan kose deg med god samvittighet på slike dager”. Og det kan man så absolutt, det er også noe jeg så klart skal gjøre framover. Men for meg handlet dette om at jeg fint kan kose meg uten å dytte i meg sukker, at jeg ikke skal forbinde mat med hvordan jeg skal føle. 17 mai handlet om å være med mine nærmeste og kose seg, uavhengig om jeg dropper isen eller ikke.

LEGGE VEKK VEKTA

Selvom min tankegang har vært på helse, så har jeg likevel fortsatt å veie meg dessverre. Det henger nok veldig igjen etter at jeg faktisk veide 116 kilo og var opptatt av tall i starten, i samråd med lege sjekket vi jo jevnlig vekt. I svangerskap på kontroller sjekket vi vekt. Alt handlet om vekt. Forferdelig! Nå tenker jeg ikke lengre at jeg skal gå ned en viss sum, jeg har ikke noe tall som mål eller noe “idealvekt”. Likevel, har jeg tråkket på den. Hvorfor egentlig? 30 dager har gått og den har stått å støvet ned. Det har vært SÅ deilig, og den skal fortsette å støve ned. Jeg har i løpet av disse 30 dagene klart å snu om til at den ikke skal fortelle meg noe som helst.

Så var kanskje ikke denne 30 dagers utfordringen så dum allikevel her jeg sitter å mimrer igjennom?