Etter å ha surret hjemme i 5 uker uten å se folk har hodet kokt over i nye oppussings ideer. I 2015 ønsket jeg meg en kontrastvegg i stein, og jeg la skiferstein i stuen. Den er for all del tøff men jeg skal pent innrømme at jeg angret etter et års tid. Først og fremst fordi det legger seg så mye støv der. Nå som huset er prioritert igjen ble skiferveggen en av tingene jeg ville endre. Men det er ikke bare-bare å rive ned en slik vegg. Jeg ville derfor “shine” den litt opp med maling! Så klart uten å informere mannen 😉
Idag ble derfor sminkekosten lagt bort for malekosten og jeg må bare si en ting, DET VAR EN DRITTJOBB. Jeg undervurderte dette prosjektet til de grader og trodde jeg skulle bli ferdig med første strøk på et par timer.
Her var jeg 3 timer inn, og jeg begynte å lage små firkanter som “del-mål” for minipause. Herlighet for en pirkejobb!
Dette trynet hadde store planer om å nyte sommer idag og få unna litt instajobb fra solsengen. Slik ble det altså ikke.
Men arbeidslysten skal det ikke sies noe på, og resultatet ble slik, 5 timer senere etter første strøk:
Det var verdt jobben, selvom jeg må gjennom et strøk til. Hele stuen fikk et helt nytt preg og lysnet skikkelig opp. Det er pirkejobb og noe man må sette av mye tid på, men fy søren som jeg anbefaler å slå til med samme om du har en stein eller murvegg du ønsker en forandring på. Malingen som er brukt er bomull, samme som listene våre. Jeg spurte malebutikken om maling til stein og trengte ikke grunne først. Så får jeg innrømme at jeg ga meg mens leken var god for en time på solsengen idag allikevel…
Haha! Fortsettelse følger…. Ett stykk oppgitt mann kom hjem og ristet på hodet sitt. Jeg tror han har gitt opp å gi prosjektene mine en reaksjon.
Denne har blitt en STORFAVORITT blandt dere og alle jeg har servert den til. Smashkaken må dermed få lov til å bli første oppskrift ut på bloggen. Husk at jeg lagrer alle oppskrifter i egen kategori så det er enkelt å finne tilbake til.
Jeg er ingen kjøkken entusiast og foretrekker egentlig heller å stå med en drill. Problemet er bare at jeg også er en kakemoms og veldig glad i sjokolade. Dårlig kombo med andre ord. Heldigvis har jeg et par Life-hacks på lur og smash kaken er definitivt en av dem! Tenk at noe så lett kan smake så godt?
Du trenger:
Møllerens langpanne BROWNIE pose (Obs obs! ikke sjokoladekake men brownies, den smaker mye bedre)
En pose med smash
2 sjokoladeplater
Følg den enkle oppskriften bakpå posen, du trenger kun å tilsette vann, smør og egg før du slenger i ovnen. Pass på å åpne posen i feil ende så du kan si du lagde kaken fra bunn 😉
– Når langpannen er ferdig, lar du den kjøle seg ned før du deler den på midten.
– Legg halve langpannen på serveringsbrett, vi skal nemlig ha 2 lag med sjokolade.
– Smelt de 2 sjokoladeplatene på svak varme i mikro oppi en skål (ca 2 minutter på 4-600 watt).
– Smør halvparten av den smelta sjokoladen på halve kaken. Knus deretter smashen i posen sin, åpne og strø på halvparten oppå den smelta sjokoladen.
– Deretter legger du siste halvdel av langpannen oppå igjen. Gjør samme med toppen, hell på resterende sjokolade + smash.
Enklere blir det ikke! Sett gjerne inn i kjøleskapet så melkesjokoladen rekker å stivne litt igjen. Denne kan fint lages dagen i forveien og nytes i 2-3 dager som restekake. Hvem sa det trengte å være så komplisert?
Har du allerede testet denne kanskje? Del gjerne erfaring!
“Corona epidemien er krig og vi velger sende barna i første rekke. De er forsøkskaniner. De skal nå oppleve omsorgssvikt, det er tross alt ikke lov å klemme hvem som helst engang. Mitt barn skal ikke i barnehagen, det blir rene smittefesten. Forstår ikke folk alvoret?” Tankene mine gikk i spinn der jeg sto å kledde på dem idag. Klare for barnehagen, dag 1. Innleggene fra ulike Facebook grupper satt som klister i hodet mitt og gikk på repeat. Hvorfor MÅTTE jeg ligge å lese om andres meninger i natt?
Det er straks 6 uker siden Norge gikk i lockdown. 6 uker siden alle fikk hverdagen sin snudd på hodet, kanskje spesielt foreldre. Foreldre med barn i skole og barnehager som plutselig måtte ha de hjemme. Vi har bakt. Alt for mye. Vi har tegnet, malt, danset, gått turer, kranglet, ledd, grått, diskutert og ledd enda mer. Dagene med barna har vært helt fantastisk fine med flotte minner og muligheten til å ha mye tid sammen. Og de har vært ekstremt krevende der jeg har jobbet fra 19-23 hver kveld for å få alt til å gå rundt. Vi har erfart hjemmekontor med mat i håret og unge i beina og likevel lært oss å sette ekstremt stor pris på en klem. Det har vært en tøff tid.
Idag åpner barnehagen vår. Etter å ha lest gjennom tiltakene som blir gjort, hørt på regjeringen sitt grunnlag til avgjørelsen til åpning og sett behovet til mine barn har valget falt på å sende. De skal i barnehagen. Jeg har selv et utsatt immunforsvar og har ved fler omganger blitt innlagt på sykehus pga vanlig influensa. ME er ikke i risikogruppen ifølge listen, men jeg tviler ikke på at jeg vil bli hardt rammet om Corona hadde nådd til huset vårt. Likevel skal mine barn i barnehagen.
Og reaksjonene har vært ekstreme. Jeg som var så hysterisk? Jeg som har unngått matbutikker, ikke sett mine egne foreldre engang. Jeg som har tatt så mange forhåndsregler og sto ropte til alle dagen før alt stengte om at corona måtte bli tatt seriøst. Jeg syntes de var trege med å stenge grenser og konserter. Men jeg syntes planen framover nå er fin.
Så klart er det best rent smittemessig at barnehage og småskole holdes stengt. Men det er fler ting å ta hensyn til her enn kun Corona smitte. Mange har en helse som rammes hardt på andre måter, mange er feks avhengig av kiropraktor og fysio. Økonomien raser, bedrifter går konkurs. Dette er vurdert nøye av flinke fagfolk, og alle familier har sine grunner til sitt valg.
Det viktigste vi kan gjøre videre i denne dugnaden, er å ikke peke fingre mot hverandres valg rundt det å sende barna avgårde. Jeg respekterer de som velger å holde sine barn hjemme, det er utrolig flott at noen kan og gjør det. Vi har ingen mulighet til det slik det er nå og forventer den respekten tilbake.
Ferdig påkledd trasket vi bortover. Minstejenta skulle bli levert på et møtepunkt og eldstemann et annet. De er i hver sin lille gruppe. Eller bestevenn klubb, som 4 åringen kaller det. Jeg tok meg selv i å skjelve i pusten. Ikke fordi avgjørelsen føltes feil, men fordi det på mange måter blir en liten reality check av vår nye hverdag. Vi har vært i huset i 5 uker, vår trygge lille boble. Barna er såpass små at de ikke helt har forstått hva som skjer, og det har vært lite fokus på hvorfor vi er hjemme. Vi har bare… vært hjemme, kost oss. Vi kom fram og de løp fra meg på god avstand de siste skrittene til hver sin kontaktperson. Midt oppi alt kaos, midt oppi alle tiltak og redsel blant voksne sto det barn som opplevde julaften og bursdag på samme dag. GLEDE.
Og vet du hva? De fikk til og med en klem. Jeg trasker hjem igjen med god samvittighet, i viten om at jeg er en god mor. Jeg titter tilbake på de siste 5 ukene og klapper meg selv på skulderen. Og du som sitter leser dette? Du har vært forbanna flink du og. Du har holdt huset gående, og vært en HELT oppi alt. Klapp deg selv på skulderen, unn deg selv noe. Uansett hva ditt valg har falt på, om barna forblir hjemme eller sendes tilbake. Du har tatt et valg, som er riktig for din familie. Til syvende og sist er det viktigst og alt som betyr noe. Er det ikke bare det vi alle vil da? Ta valgene som er best for våre barn. Så kan vi heller velge å fokusere på det positive, og rose de fantastiske ansatte i både barnehager og skolersom nå står på som helter for at barna skal få tilbake sitt tilbud og vi kan fylle våre behov. Vis hensyn og ta vare på hverandre <3
Sender du barna dine avgårde? Hadde du hatt muligheten holde de hjemme hvis du ville?
Endelig var jeg i mål! Etter å ha malt både kjøkken og stue grønn ble gangen veldig merkbar i sine kalde gråtoner. Som tidligere forklart har jeg bestemt meg for å prioritere hus og interiør framover. Jeg har alltid hatt interessen, men den falt ganske ned etter småbarnslivet tok over. Jeg tok meg selv litt i nakken og innså at jeg ikke trivdes på samme måte lengre, og at det var verken system eller gjennomført. Det handler ikke så mye om at man MÅ ha det slik, men jeg som jobber hjemmefra og er så sjeldent ute av huset ønsker en atmosfære jeg trives i og som føles som HJEM.
Projekt interiør har derfor startet, og mye har allerede endret seg de siste mnd. Denne omgangen var det gangen som skulle males og slik så den ut før:
Stilen jeg ønsker å jobbe mot er “Boho-home”. Et bohemsk preg med mye planter, makrame/bambus detaljer og lyse varme toner. Stilen er kanskje mest kjent fra Australia og jeg merker mye av tingene jeg ønsker er vanskelig finne i Norge. Men en skatt her og der så blir det nok veldig bra i lengden! Resultat av gangen etter maling:
Fargen som er brukt er fra Jotun sitt nye fargekart og heter Curious mind. Det er en beige farge med gultoner i. Oppbevaringen våres er fra Ikea og heter Nordi. Den fungerer slik at man kan bygge den som man selv ønsker og er helt genial til oppbevaring av ytterklær :-). Knaggrekken er kjøpt på Amazon. Nå gjenstår det bare å få inn detaljene jeg ønsker for en komplett følelse av boho.
Tilslutt slenger jeg ved status av gangen idag. Selvom interiørhobbyen har sneket seg tilbake, er det ingen tvil om at jeg fortsatt lever i småbarnslivet også 😉
Første tanke er kanskje – enda en plattform? Blir det ikke mye å holde styr på?
Nå har det seg slik at jeg allerede lever av sosiale medier så selvom bloggen er ny, er jeg ikke helt på nytt farvann. Jeg er kanskje mest kjent under @saraaemilee på Instagram med mine 280.000 følgere. Det siste halvåret har jeg også gått all in på Snapchat og jeg syntes det er helt fantastisk at så mange ønsker å følge meg daglig. (klikk på bilde for å komme til Instagram)
Likevel kjenner jeg på at jeg mangler en plattform hvor jeg får lov å utdype meg mer gjennom tekst på en litt annen måte. Jeg går ofte i dybden på ting og tar opp temaer som engasjerer meg. Og ikke minst – jeg deler jo tips og triks med dere.
Jeg føler også at jeg stadig gjentar meg. Fordi forespørselen på oppskrifter, historier, temaer ol er stor. Da må det jo vært helt tipp topp kunne linke tilbake til et blogginnlegg der all informasjonen finnes istedenfor å fortelle gang på gang.
Blogg.no og jeg har også en liten fortid. Hvis vi hopper tilbake til 2011 regjerte jeg topplistene med min tidligere bloggpartner Donna. Noen som husker det kanskje? På den tiden var fokuset litt annerledes, derimot.
Hva fokuset vil være denne gangen, tar jeg dag for dag. Debatt er noe som alltid engasjerer meg, hjertesaker på viktige samfunnskritiske tema. Tips og triks, oppskrifter. Lifehacks. Førstegangs mamma-tips. Spørsmålsrunde! Kanskje dere har noen ønsker til meg?
Jeg gleder meg, og jeg håper dere kan få glede av å klikke dere innom i ny og ne. Dette blir bra!
