SPENNENDE PROSJEKTER

Reklame | junkyard

Bukse HER / Genser HER – “SARAT20” girl 20% på alle ordinære varer på kjøp over 500 kr hos junkyard

Hei dere! Fler som kjenner på at hverdagen smått kommer tilbake? Jeg er så utrolig spent, på om vi fortsetter i denne gode kurven eller stenger alt ned igjen. Jeg kjenner jeg automatisk forbereder meg på siste, men drømmer virkelig om at jeg tar feil. Hva tror du vil skje?

Utenom Corona som påvirker oss alle, så er livet ganske bra om dagen. Jeg kjenner på en ekstremt sterk motivasjon og lyst til å få til mest mulig. Dagene er effektive og som dere har skjønt, er det mange baller og prosjekter i luften. Jeg tror helt ærlig det ligger litt i at jeg har mistet så mange år av livet mitt.

Jeg har vært syk så lenge og orket så lite i lang tid, min tidligere hverdag har vært å være bundet på sofaen. Jeg er til stor grad fortsatt bundet i mitt eget hjem, men det at jeg orker så mye her hjemme er helt fantastisk for meg og noe jeg ikke tar forgitt. Så jeg nyter tiden, nyter energien jeg har til å mestre det jeg ønsker. Det frister ikke et sekund og se på serie eller roe ned, men jeg passer så klart på å høre på kroppen når det trengs.

Jeg er skikkelig takknemlig, og det gir stor livsglede. Takknemlig for at dere klikker dere inn her, støtter opp alle prosjekter og for at jeg får lov til å nå ut til så mange. Jeg er ekstremt motivert om dagen til videreutvikling. Framover skjer det mye spennende, og den siste tiden har jeg landet samarbeid jeg bare kunne drømt om! Klyp meg i armen, noen?

Mange av prosjektene er i såpass startfase at jeg ikke får lov til å røpe så mye. Men jeg gleder meg skikkelig fortelle dere, og ville bare bruke innlegget til å takke for at ting skjer for meg hele tiden om dagen pga DERE. Som engasjerer seg med meg. En ting jeg derimot kan fortelle, på torsdag skal jeg hente min nye nye venn – EN BIL! Renault Zoe som jeg skal ha samarbeid med framover. Å få lov til å teste en bil er helt rått, jeg har i lang tid trengt det til eget bruk. Elbil har jeg vært frelst av siden mannen fikk sin firmabil så dette kan jo ikke love noe annet enn bra.

Håper dere får en strålende dag <3

30 DAYS CHALLENGE

Dag 6 av 30. Jeg har tygget lenge på denne, om det var noe jeg skulle poste på bloggen. Jeg har så vidt nevnt det på snap, og poengtert at jeg kommer til å gi en slutt oppdatering på resultat men ingenting i mellom. Jeg har tidligere tatt dere med på en reise der jeg gikk ned 45 kilo  men jeg ønsker ikke å ha et hverdagslig fokus på den reisen lengre(Joda, en oppsummering på dette vil komme på bloggen, men det stopper der). Man skal trå meget forsiktig når det kommer til kosthold og vekt, og jeg vil på ingen måte påvirke noen til å føle de må endre seg eller ikke er bra nok. Vekten din definerer ikke deg. For det handler ikke om det for meg lengre, for meg handler det om alt annet enn vekt. Valget falt tilslutt på å lage et blogginnlegg, som du nå sikkert har skjønt. Som oppsummerer hva denne utfordringen egentlig omhandler, fordi jeg vet det er stor etterspørsel. I tillegg gir det meg en mulighet til å forklare litt dypere.

Så jeg prøvde omstille meg litt og tenke at – hvis så mange mennesker er ivrige etter å henge seg på – hvorfor ikke heller veilede dem til å gjøre det på en riktig, sunn og fin måte i det minste?

Det er en 30 dagers Challenge som omhandler det å rense kroppen. Motivasjonen er på ingen måte “jeg vil bli tynnere”. Det har det aldri vært for meg, da tror jeg ikke at jeg hadde nådd mitt mål. Mitt fokus er ikke på vekt, eller cm. Mitt fokus er på å ha et sunt kosthold som gir energi. Gi kroppen min den maten den trenger. Høre på signalene. Aldri har jeg sultet eller hatt hodepine av for lite mat. Mitt mål har alltid vært å kunne være en aktiv mamma som kan løpe og leke med barna sine. En mamma som kan være et sunt forbilde helsemessig på de punktene man KAN bestemme over selv. Jeg stresser ikke, og ser på det som en livsstil endring, ikke “diett”. Så får vekt og cm isåfall være en bonus, en pekepinn. 

Så nå kan vi komme fram til poenget. I oktober ifjor hang ei god venninne seg på mitt fokus(@therese.lien på ig). Vi har støttet, motivert og hjulpet hverandre. Når Corona skjedde, så sklidde vi bare HELT ut. Begge to, kombinert med påske levde på godteri istedenfor næringsrik mat. Vi fylte kroppen vår opp med kunstige stoffer. Vi bestemte oss derfor for å ta oss selv skikkelig i nakkeskinnet og gjøre en 30 dagers Challenge. Den er hardere enn hva vi vanligvis pleier, for å sette viljestyrken på plass og gi kroppen vår en ekstra boost. Jeg har feks en ekstremt dårlig uvane med lettbrus, og drakk KUN det i 4 uker. Ikke melk, ikke vann, ikke juice KUN lettbrus (og kaffe). Det er ikke bra for kroppen i det hele tatt, og tannlegen har allerede kjeftet meg full pga syreskader. Reglene er følgende:

Man kan så klart gjøre det alene og, men jeg anbefaler ha en støtte seg på. Hvis jeg bryter en av reglene, har Therese bestemt at jeg må surre inn hele meg med plastfolie og reise på matbutikken. Jeg rødmer bare av tanken! Hvis hun bryter – må hun ta på hettegenser og bruke et grytelokk som “skjold/maske” foran ansiktet og feste den med å snurre hetta stram over hodet. Det må så klart dokumenteres – så for deres skyld håper jeg nesten hun(eller jeg) ryker haha! Etter at straffen er tatt, fortsetter vi såklart.

Nå er snart første uke i boks, og jeg må innrømme det så langt går overraskende bra. Brusen er defintivt verst, men jeg vet at energien kommer snikende framover nå – som gledes når jeg vet det er resultat av riktig mat! En ny oppdatering på dette på bloggen vil komme når de 30 dagene er forbi – med mindre noen rykter da..;)

Et siste tips fra meg må være at hvis du ønsker gjøre noe som dette – så må det være på grunnlag av å føle deg bedre på innsiden. Motivasjonen din må være å ta vare på det INNI kroppen din, ikke fokusere på hva som er utad. Min erfaring er at det er lettere da. Så må jeg bare poengtere at denne utfordringen er i 30 dager for å kickstarte, og aldri noe jeg hadde gått etter i det store bilde. For meg er det utrolig viktig å spise et vanlig kosthold, unne seg sjokolade og kake og ha et godt forhold til mat. Jeg har ikke troen på å kutte noe 100%, som feks lavkarbo og tenker aldri at det er finnes “FY MAT” utenom denne utfordringen.

Noen som kunne tenkt seg teste? Kanskje noen av dere allerede har startet med oss?

Ukens spørsmålsrunde

Hei og god søndag. Håper dagen deres går fint så langt. Det er så utrolig gøy å se jeg holder topp 5 på blogg.no og jeg er så ekstremt takknemlig for alle som klikker seg inn. I løpet av en uke ramler det inn mange spørsmål og jeg tenkte derfor det var ålreit å samle de som går mest igjen i en ukentlig spørsmålsrunde framover. Jeg kommer også til å legge ut spørreboks fast på Instagram story som dere kan sende inn på, men kommenter gjerne under innlegget her med nye spørsmål til neste runde. Håper dette gir en god mulighet til å bli enda litt mer kjent med meg og mitt <3

Startet du bloggen fordi du sliter økonomisk mtp Corona?

  • Nei. I slutten av mars forklarte jeg at Corona påvirket min økonomi, skoler, bhg ol hadde nettopp stengt og fler av mine samarbeidspartnere fryktet framtiden og måtte sette samarbeid på pause/avlyse. Det gjorde at jeg ble påvirket et par uker, MEN hver og en av dem har ombooket seg med meg og ingen inntekt endte med å gå tapt tilslutt, bare utsatt. Det resulterte i at April faktisk har vært den mnd med størst inntekt for meg noengang og min jobb som en såkalt “Influenser” går over all forventning økonomisk <3 Bloggen ble lagd fordi jeg ønsker å utvikle meg.

Hvorfor sover du ikke i samme seng som mannen din?

  • Enkelt og greit fordi vi er to småbarns foreldre som har stor mangel på søvn og tar all søvnen vi kan få. Vi startet med hvert vårt soverom fordi Emma ble født og jeg ammet om natten/samsov. For oss var det logisk at han som ikke var til “nytte” på natten, kunne få sove godt igjennom og heller være uthvilt så han kunne avlaste meg på dagtid. Nå er Emma snart 2 år og sover på eget rom, men våkner en del på natten. Jeg sover derfor i 2 etasje på gjesterommet da det er i samme etasje som barna, slik at jeg slipper gå trapper på natten. Robin sover nede da han må opp kl 06 på jobb og vekker alle med ringeklokken sin. Når Emma sover natten gjennom flytter vi til samme soverom igjen(regner jeg med haha).

Er det slik at vi alltid må på bloggen din nå for å få vite ting istedenfor at du legger ut på Instagram og snap?

  • Neida. Men alt jeg legger ut i storys på instagram og snapchat forsvinner etter 24 timer. Mye av det får stor etterspørsel fordi noen glemte ta printscreen, husker ikke hvordan jeg viste ting, lurer på om jeg kan vise på nytt ol. Ting jeg vet at det kommer mye spørsmål rundt, prioriterer jeg bloggen til slik at det ikke forsvinner og det blir enklere for dere å finne igjen. Samtidig syntes jeg det er fint å kunne få uttrykke seg skriftlig, spesielt under debatt og meninger.

Hva heter grønnfargen på stueveggen din?

  • Det er fargekode, og den heter S5010-G50Y. Sier du koden i malebutikken blander de til deg, merke er urelevant.

Hvordan fikk du så tynn midje?

  • Dette er så merkelig spørsmål?! Jeg får det hele tiden og blir like satt ut hver gang. Kan man SKAPE en tynn midje? Isåfall høres det ikke veldig sunt ut og noe jeg vil anbefale å legge fra deg. Midjen min har alltid vært som den er, hoftene også. Man er som man er, og bra nok er det <3

Hvorfor viser du aldri Robin sine reaksjoner på alle de hemmelige prosjektene du gjør? Vet han egentlig om dem?

  • Han vet ikke om dem nei. Jeg har filmet ved fler anledninger når han kommer inn og ser hva jeg har funnet på. Men han ønsker ikke alltid at jeg skal vise reaksjonen, noe som er forståelig mtp at han faktisk kan bli relativt oppgitt 😉 Selvom jeg velger å være et offentlig ansikt på godt og vondt, må ikke han. Heldigvis går det fort over, og så langt er det ingenting han er imot at det jeg har gjort – utenom å male grønt. Han hater den grønne stua må jeg pent innrømme. Så vi får se hvor lenge den forblir grønn, vi skal jo til syvende og sist trives begge to!

Har du virkelig ME? Du virker så aktiv.

  • Jeg har hatt ME diagnosen siden 2009, dette vil det komme et eget innlegg på. Rett og slett fordi jeg føler det er mye å forklare og fortelle om. Jeg er ikke frisk, selvom jeg er mye bedre enn hva jeg noengang har vært. Store deler av min ungdomstid gikk til å være ganske ofte sengeliggende.

Lever du 100% av sosiale medier og hva tjener du? 

  • Ja, jeg begynte tjene på mine SOME i 2018, men det var først i 2019 det bikket til hovedinntekt. Nøyaktig hva jeg tjener aner jeg ikke 100% da jeg har regnskapsfører som tar seg av alt og regnskapet kommer ikke før året er omme. Jeg har også erfart ganske godt at å nevne sum (For feks et samarbeid) bare gjør uvitende folk irriterte, så nå skjønner jeg plutselig hvorfor alle “påvirkere” holder kortene tett til brystet på dette tema.

Er du ikke ufør mer?

  • Pga min ME diagnose har jeg vært ufør siden 2015. Nå har jeg jo enkeltmannsforetak og lever av sosiale medier, jeg får derfor ingen penger av NAV. Men min uføre er pauset, den er ikke “avsluttet”. Jeg håper formen holder seg stabil så jeg slipper å noengang gå tilbake, det hadde vært en drøm. Men jeg er avhengig av å ha et sikkerhetsnett i tilfelle helsen faller. Utrolig flott system jeg er takknemlig for.

Noe annet du lurer på? Legg igjen et spørsmål til neste runde da vel <3

 

 

Hvem er jeg egentlig?

Jeg innså nettopp at jeg ikke har hatt en skikkelig presentasjon på bloggen. Jeg regnet bare med at de fleste som klikket seg inn kom fra mine andre kanaler, men jeg ser jo nå at denne plattformen gir nye ansikt. Så..

HEI! Og velkommen. Det er skikkelig koselig at du har klikket deg inn hit. Jeg heter Sara, er 27 år. Tobarnsmamma til to barnehagebarn og forlovet med barnefar. Jeg lever av mine sosiale medier, hovedsakelig isntagram. Jeg er evig optimist, utrolig sta, tar meg selv lite høytidelig og har et stort ønske om å gjøre DIN dag bedre. I 2015 opprettet jeg meg en Instagram konto, vi hadde nettopp kjøpt vår første enebolig og jeg hadde lyst til å vise familien min oppussing/alle prosjekter. Lite visste jeg på den tiden at kontoen skulle bli til min drømmejobb. For å spole raskt fram (Ja, for min historie om å gå fra hobby til å leve av sosiale medier får vi ta i et eget innlegg) så gikk jeg over til å vise livsstil i 2018 og hadde på det tidspunktet 70.000 følgere på Instagram @saraaemiliee. Da ble jeg gravid med nr 2 og kjente veldig på å dele min erfaring.

(psst! Jeg vant Årets Influenser: LIVSSTIL 2019 på Vixen Awards)

I mitt første svangerskap gikk jeg nemlig opp 45 kilo. Jeg fikk en kolikkbaby. Jeg syntes det var ekstremt vanskelig å bli mamma. Se kroppen forandre seg og glansbildet jeg hadde bygd meg opp ved å se på sosiale medier raknet relativt fort. I 2018 ble det derfor et mål for meg å bryte gjennom influenser bransjen med noe som kunne vise bakfasaden. Jeg var lei av at alt skulle bli framstilt så forbanna perfekt. Mine hjertesaker er å vise ikke bare mammalivet, men livet generelt – ALLE SIDER. Jeg har fokus på å dra fram tabulagte temaer som strekkmerker, hengehud, åreknuter – generelt tingene som sosiale medier lenge har skjult, tingene reklamebransjen har unngått å vise. Ting som er helt normalt, men som har blitt unormalt fordi vi blir påvirket.

Mitt mål er å få medkvinner der ute til å føle seg bedre med seg selv. Gi litt faen og senke skuldrene i denne “flink-pike” verden vi lever i. Jeg ønsker ikke at noen skal sitte å føle seg så alene og unormal som jeg gjorde når jeg først ble mamma. Og før jeg visste ordet av det, så hadde jeg 280.000 følgere på Instagram som følger med på reisen min. (klikk på bilde for å komme til Instagram)

Jeg elsker å være kreativ, og har stadig ett prosjekt på lur. Jeg skravler alt for fort på både utpust og innpust. Jeg føler med hele meg, på godt og vondt. Er jeg glad – syntes det GODT. Men det gjelder også andre veien, og jeg deltar gjerne på en god debatt. Jeg er ekstremt klønete, og snubler alt for ofte i mine egne bein. Jeg har også en del uflaks, mest sannsynlig en god sammenheng med at jeg… Snubler i mine egne bein? Jeg har mye kjærlighet, og har alltid vært typen som har sagt “wow så fint hår du har” til den tilfeldige damen i heisen. Jeg har troen på at man kommer langt med å spre kjærlighet til den ukjente på gaten og syntes oss nordmenn som folkeslag har mye å lære der.

Jeg har diagnosen ME, og den fikk jeg som 15 åring. Jeg fungerer relativt bra nå og har vært stabil mild de siste årene. Mine ungdomsår forsvant derimot da jeg var mesteparten sengeliggende(Det er også noe vi får komme tilbake til senere). Min sykdom har jeg bevisst valgt å vise lite av på mine sosiale medier, fordi det er mitt fristed.

Jeg er også veldig aktiv på snapchat og hvis du tåler og se litt rot og bloopers er du hjertelig velkommen til å adde! Jeg heter faktisk “saraaemiliee” på både Instagram, Snapchat, YouTube, tik tok og nå – bloggen.

Bloggen er for meg – et helt nytt kapittel som jeg håper du vil henge deg på å bli med på reisen min. Jeg savnet rett og slett en plattform der jeg fikk lov uttrykke meg skriftlig, samtidig som jeg ønsket et arkiv og vise til på alle tips/triks og historier.

TIPS: Hjemmefarge av bryn

Mine bryn er mildt sagt katastrofe. I 2012 tatoverte jeg dem. På den tiden var det tynne bryn som var inn og det tok ikke mange årene før jeg angret. Den gamle tatoveringen er nå grå. Ifjor prøvde jeg microbehandling og var veldig fornøyd. Jeg har nå “malen” å gå etter men den har forsvunnet en del og må egentlig vedlikeholdes, noe jeg ikke har gjort. Jeg har testet utallige produkter opp gjennom årene og sverger til disse (Må bare poengtere at dette ikke er sponset). Produktene jeg bruker heter REFECTOCIL og fargen er natural brown.

Det følger med en pinne for påføring, men jeg syntes det er bedre å bruke en smal kost. Jeg blander etter forholdene som står på pakken, og bruker rett og slett en kork fra solkrem eller hårspray å blande i.

Anbefaler å nappe øyenbrynene i forkant så du slipper å få farge på unødvendige hår. Overse forresten vipper som ikke er fylt på 6 uker (Takk til Corona) Slik ser øyenbrynene mine ut før farge:

Etter blanding er det bare å påføre med kosten slik du ønsker at fasongen skal være. Bruk rikelig med farge.

Gå over med en våt bomullspinne for å få rette kanter og riktig form.

Jeg skal innrømme at jeg ofte glemmer klokken og lar fargen sitte i lengre enn beskrivelsen. Mulig de hadde vært lysere hvis jeg fulgte med, men for min del som er så mørk syntes jeg “Max effekten” av fargen er helt ok.

Tilslutt tar jeg bare papir med vann og drar bort all farge. Resultat:

Fargen holder som sagt i en uke og det er såå deilig å slippe måtte tegne på bryn!

 

Her har jeg altså ikke på noe annet enn fargen. Et raskt googlesøk gir deg svar på hvor det kjøpes, så finner du billigste pris. Du trenger både farge og oxidant.

Hva syntes du om resultatet? Har du prøvd REFECTOCIL før? Del gjerne erfaringer.

Dagens hemmelige oppussingsprosjekt

Etter å ha surret hjemme i 5 uker uten å se folk har hodet kokt over i nye oppussings ideer. I 2015 ønsket jeg meg en kontrastvegg i stein, og jeg la skiferstein i stuen. Den er for all del tøff men jeg skal pent innrømme at jeg angret etter et års tid. Først og fremst fordi det legger seg så mye støv der. Nå som huset er prioritert igjen ble skiferveggen en av tingene jeg ville endre. Men det er ikke bare-bare å rive ned en slik vegg. Jeg ville derfor “shine” den litt opp med maling! Så klart uten å informere mannen 😉

 

Idag ble derfor sminkekosten lagt bort for malekosten og jeg må bare si en ting, DET VAR EN DRITTJOBB. Jeg undervurderte dette prosjektet til de grader og trodde jeg skulle bli ferdig med første strøk på et par timer.

 

 

Her var jeg 3 timer inn, og jeg begynte å lage små firkanter som “del-mål” for minipause. Herlighet for en pirkejobb!

 

 

Dette trynet hadde store planer om å nyte sommer idag og få unna litt instajobb fra solsengen. Slik ble det altså ikke.

 

Men arbeidslysten skal det ikke sies noe på, og resultatet ble slik, 5 timer senere etter første strøk:

Det var verdt jobben, selvom jeg må gjennom et strøk til. Hele stuen fikk et helt nytt preg og lysnet skikkelig opp. Det er pirkejobb og noe man må sette av mye tid på, men fy søren som jeg anbefaler å slå til med samme om du har en stein eller murvegg du ønsker en forandring på. Malingen som er brukt er bomull, samme som listene våre.  Jeg spurte malebutikken om maling til stein og trengte ikke grunne først. Så får jeg innrømme at jeg ga meg mens leken var god for en time på solsengen idag allikevel…

Haha! Fortsettelse følger…. Ett stykk oppgitt mann kom hjem og ristet på hodet sitt. Jeg tror han har gitt opp å gi prosjektene mine en reaksjon.

 

Hva syntes dere om resultatet så langt?

Verdens enkleste smashkake

Denne har blitt en STORFAVORITT blandt dere og alle jeg har servert den til. Smashkaken må dermed få lov til å bli første oppskrift ut på bloggen. Husk at jeg lagrer alle oppskrifter i egen kategori så det er enkelt å finne tilbake til.

Jeg er ingen kjøkken entusiast og foretrekker egentlig heller å stå med en drill. Problemet er bare at jeg også er en kakemoms og veldig glad i sjokolade. Dårlig kombo med andre ord. Heldigvis har jeg et par Life-hacks på lur og smash kaken er definitivt en av dem! Tenk at noe så lett kan smake så godt?

Du trenger:

  • Møllerens langpanne BROWNIE pose (Obs obs! ikke sjokoladekake men brownies, den smaker mye bedre)
  • En pose med smash
  • 2 sjokoladeplater

 

Følg den enkle oppskriften bakpå posen, du trenger kun å tilsette vann, smør og egg før du slenger i ovnen. Pass på å åpne posen i feil ende så du kan si du lagde kaken fra bunn 😉

 

– Når langpannen er ferdig, lar du den kjøle seg ned før du deler den på midten.

– Legg halve langpannen på serveringsbrett, vi skal nemlig ha 2 lag med sjokolade.

– Smelt de 2 sjokoladeplatene på svak varme i mikro oppi en skål (ca 2 minutter på 4-600 watt).

– Smør halvparten av den smelta sjokoladen på halve kaken. Knus deretter smashen i posen sin, åpne og strø på halvparten oppå den smelta sjokoladen.

– Deretter legger du siste halvdel av langpannen oppå igjen. Gjør samme med toppen, hell på resterende sjokolade + smash.

Enklere blir det ikke! Sett gjerne inn i kjøleskapet så melkesjokoladen rekker å stivne litt igjen. Denne kan fint lages dagen i forveien og nytes i 2-3 dager som restekake. Hvem sa det trengte å være så komplisert?

Har du allerede testet denne kanskje? Del gjerne erfaring!

 

Det er krig og barna er først i rekken

“Corona epidemien er krig og vi velger sende barna i første rekke. De er forsøkskaniner. De skal nå oppleve omsorgssvikt, det er tross alt ikke lov å klemme hvem som helst engang. Mitt barn skal ikke i barnehagen, det blir rene smittefesten. Forstår ikke folk alvoret?” Tankene mine gikk i spinn der jeg sto å kledde på dem idag. Klare for barnehagen, dag 1. Innleggene fra ulike Facebook grupper satt som klister i hodet mitt og gikk på repeat. Hvorfor MÅTTE jeg ligge å lese om andres meninger i natt?

Det er straks 6 uker siden Norge gikk i lockdown. 6 uker siden alle fikk hverdagen sin snudd på hodet, kanskje spesielt foreldre. Foreldre med barn i skole og barnehager som plutselig måtte ha de hjemme. Vi har bakt. Alt for mye. Vi har tegnet, malt, danset, gått turer, kranglet, ledd, grått, diskutert og ledd enda mer. Dagene med barna har vært helt fantastisk fine med flotte minner og muligheten til å ha mye tid sammen. Og de har vært ekstremt krevende der jeg har jobbet fra 19-23 hver kveld for å få alt til å gå rundt. Vi har erfart hjemmekontor med mat i håret og unge i beina og likevel lært oss å sette ekstremt stor pris på en klem. Det har vært en tøff tid.

Idag åpner barnehagen vår. Etter å ha lest gjennom tiltakene som blir gjort, hørt på regjeringen sitt grunnlag til avgjørelsen til åpning og sett behovet til mine barn har valget falt på å sende. De skal i barnehagen. Jeg har selv et utsatt immunforsvar og har ved fler omganger blitt innlagt på sykehus pga vanlig influensa. ME er ikke i risikogruppen ifølge listen, men jeg tviler ikke på at jeg vil bli hardt rammet om Corona hadde nådd til huset vårt. Likevel skal mine barn i barnehagen.

 

Og reaksjonene har vært ekstreme. Jeg som var så hysterisk? Jeg som har unngått matbutikker, ikke sett mine egne foreldre engang. Jeg som har tatt så mange forhåndsregler og sto ropte til alle dagen før alt stengte om at corona måtte bli tatt seriøst. Jeg syntes de var trege med å stenge grenser og konserter. Men jeg syntes planen framover nå er fin.

Så klart er det best rent smittemessig at barnehage og småskole holdes stengt. Men det er fler ting å ta hensyn til her enn kun Corona smitte. Mange har en helse som rammes hardt på andre måter, mange er feks avhengig av kiropraktor og fysio. Økonomien raser, bedrifter går konkurs. Dette er vurdert nøye av flinke fagfolk, og alle familier har sine grunner til sitt valg.

Det viktigste vi kan gjøre videre i denne dugnaden, er å ikke peke fingre mot hverandres valg rundt det å sende barna avgårde. Jeg respekterer de som velger å holde sine barn hjemme, det er utrolig flott at noen kan og gjør det. Vi har ingen mulighet til det slik det er nå og forventer den respekten tilbake.

Ferdig påkledd trasket vi bortover. Minstejenta skulle bli levert på et møtepunkt og eldstemann et annet. De er i hver sin lille gruppe. Eller bestevenn klubb, som 4 åringen kaller det. Jeg tok meg selv i å skjelve i pusten. Ikke fordi avgjørelsen føltes feil, men fordi det på mange måter blir en liten reality check av vår nye hverdag. Vi har vært i huset i 5 uker, vår trygge lille boble. Barna er såpass små at de ikke helt har forstått hva som skjer, og det har vært lite fokus på hvorfor vi er hjemme. Vi har bare… vært hjemme, kost oss. Vi kom fram og de løp fra meg på god avstand de siste skrittene til hver sin kontaktperson. Midt oppi alt kaos, midt oppi alle tiltak og redsel blant voksne sto det barn som opplevde julaften og bursdag på samme dag. GLEDE. 

 

Og vet du hva? De fikk til og med en klem. Jeg trasker hjem igjen med god samvittighet, i viten om at jeg er en god mor. Jeg titter tilbake på de siste 5 ukene og klapper meg selv på skulderen. Og du som sitter leser dette? Du har vært forbanna flink du og. Du har holdt huset gående, og vært en HELT oppi alt. Klapp deg selv på skulderen, unn deg selv noe. Uansett hva ditt valg har falt på, om barna forblir hjemme eller sendes tilbake. Du har tatt et valg, som er riktig for din familie. Til syvende og sist er det viktigst og alt som betyr noe. Er det ikke bare det vi alle vil da? Ta valgene som er best for våre barn. Så kan vi heller velge å fokusere på det positive, og rose de fantastiske ansatte i både barnehager og skoler som nå står på som helter for at barna skal få tilbake sitt tilbud og vi kan fylle våre behov. Vis hensyn og ta vare på hverandre <3

 

Sender du barna dine avgårde? Hadde du hatt muligheten holde de hjemme hvis du ville?

 

 

 

Før og etter: GANGEN

Endelig var jeg i mål! Etter å ha malt både kjøkken og stue grønn ble gangen veldig merkbar i sine kalde gråtoner. Som tidligere forklart har jeg bestemt meg for å prioritere hus og interiør framover. Jeg har alltid hatt interessen, men den falt ganske ned etter småbarnslivet tok over. Jeg tok meg selv litt i nakken og innså at jeg ikke trivdes på samme måte lengre, og at det var verken system eller gjennomført. Det handler ikke så mye om at man MÅ ha det slik, men jeg som jobber hjemmefra og er så sjeldent ute av huset ønsker en atmosfære jeg trives i og som føles som HJEM.

Projekt interiør har derfor startet, og mye har allerede endret seg de siste mnd. Denne omgangen var det gangen som skulle males og slik så den ut før:

Stilen jeg ønsker å jobbe mot er “Boho-home”. Et bohemsk preg med mye planter, makrame/bambus detaljer og lyse varme toner. Stilen er kanskje mest kjent fra Australia og jeg merker mye av tingene jeg ønsker er vanskelig finne i Norge. Men en skatt her og der så blir det nok veldig bra i lengden! Resultat av gangen etter maling:

Fargen som er brukt er fra Jotun sitt nye fargekart og heter Curious mind. Det er en beige farge med gultoner i. Oppbevaringen våres er fra Ikea og heter Nordi. Den fungerer slik at man kan bygge den som man selv ønsker og er helt genial til oppbevaring av ytterklær :-). Knaggrekken er kjøpt på Amazon. Nå gjenstår det bare å få inn detaljene jeg ønsker for en komplett følelse av boho.

Tilslutt slenger jeg ved status av gangen idag. Selvom interiørhobbyen har sneket seg tilbake, er det ingen tvil om at jeg fortsatt lever i småbarnslivet også 😉

Hva syntes dere?

 

Et nytt kapittel

Hei! Så koselig at du har funnet deg fram hit.

Første tanke er kanskje – enda en plattform? Blir det ikke mye å holde styr på?

Nå har det seg slik at jeg allerede lever av sosiale medier så selvom bloggen er ny, er jeg ikke helt på nytt farvann. Jeg er kanskje mest kjent under @saraaemilee på Instagram med mine 280.000 følgere. Det siste halvåret har jeg også gått all in på Snapchat og jeg syntes det er helt fantastisk at så mange ønsker å følge meg daglig. (klikk på bilde for å komme til Instagram)

Likevel kjenner jeg på at jeg mangler en plattform hvor jeg får lov å utdype meg mer gjennom tekst på en litt annen måte. Jeg går ofte i dybden på ting og tar opp temaer som engasjerer meg. Og ikke minst – jeg deler jo tips og triks med dere.

Jeg føler også at jeg stadig gjentar meg. Fordi forespørselen på oppskrifter, historier, temaer ol er stor. Da må det jo vært helt tipp topp kunne linke tilbake til et blogginnlegg der all informasjonen finnes istedenfor å fortelle gang på gang.

Blogg.no og jeg har også en liten fortid. Hvis vi hopper tilbake til 2011 regjerte jeg topplistene med min tidligere bloggpartner Donna. Noen som husker det kanskje? På den tiden var fokuset litt annerledes, derimot.

Hva fokuset vil være denne gangen, tar jeg dag for dag. Debatt er noe som alltid engasjerer meg, hjertesaker på viktige samfunnskritiske tema. Tips og triks, oppskrifter. Lifehacks. Førstegangs mamma-tips. Spørsmålsrunde! Kanskje dere har noen ønsker til meg?

Jeg gleder meg, og jeg håper dere kan få glede av å klikke dere innom i ny og ne. Dette blir bra!

  • Sara