God fredagskveld! Her forsvinner dagene til oppussing på vaskerommet, jeg har en tendens til å fokusere litt vel mye på et prosjekt når jeg først starter. Skulle jo helst vært ferdig igår. Fler som er sånn? Uansett, midt oppi alt sitter jeg også å grubler over sommerens ferieplaner.
Vi skulle egentlig tilbake til Italia på Glamping i juni. Vi prøvde konseptet for første gang ifjor og ble helt frelst. For de som ikke fikk det meg seg, så er glamping en “glamorøs versjon” av camping. Vi bodde i et lite camping hus i et stort resort rett utenfor Venezia som virkelig hadde ALT. Planen var derfor å være i Italia ikke bare en, men to uker i sommer.
Men det kan vi jo bare se langt etter.. Det blir norsk sommer i år, og vi får så klart gjøre det beste ut av det isteden. Vakre Italia og Glamping står forhåpentligvis enda etter at Corona har roet seg og turen får komme senere. Vi vurderer derfor å finne på noe gøy i Norge, men ser allerede at mye er utsolgt. Dyreparken i Kristiansand feks, er det verdt å dra dit?Hva tenker dere om smitterisiko på slikt?
Hva skal dere i sommer, og har dere noe å anbefale? Måtte du avlyse noe?
Hei og god formiddag! Søndag igjen allerede og det er tid for ny spørsmålsrunde. Uken har flydd avgårde men til gjengjeld vært ekstremt produktiv. På tirsdag kveld kommer det nye vaskerommet og jeg både gleder og gruer meg til å skru enormt store mengder Ikea. Hjelpes! I mellomtiden, her kommer en Q&A.
Har du fylt leppene dine?
Jeg har fylt leppene mine 2 ganger. Først i 2016, deretter i juli 2017 men har ikke gjort det siden. Det har jeg ingen planer om å gjøre igjen heller, jeg har utviklet meg mye siden den gang og ser ingen behov for å skulle endre på utseende sitt på den måten lengre, heldigvis. Når vi først er inne på det – så vil jeg gi en oppfordring til andre der ute også til å unngå det. Det gjør mer skade for neste generasjon, enn glede for deg alene.
Hvordan går det med deg?
Så koselig spørsmål å få. Det går veldig bra, egentlig. Jeg har en unormalt driv og energi om dagen som jeg virkelig setter stor pris på. Følelsen av å være effektiv etter så mange år med senga er helt fantastisk ubeskrivelig. Jeg savner mange, og Corona gjør fortsatt hverdagen litt kjip så klart. Men alt i alt har jeg virkelig ingenting å klage på <3 Jeg føler meg så ekstremt heldig og takknemlig.
Når skal Robin ha snap takeover igjen?
Nå førstkommende tirsdag faktisk! Da er jeg å finne på bakfasaden snappen og han holder min gående imens. Så da må dere følge med, denne gangen er det hverdag og han er på jobb og får vist fra heissjakta.
Anser du deg selv som kjendis? Blir du stoppet på gaten?
Haha nei ikke egentlig? Det klarer jeg ikke å se for meg at jeg noengang kommer til å gjøre heller. Hva definerer egentlig en kjendis? Hva mener dere? Jeg er liksom bare lille meg. Og det tror jeg er viktig å holde på, ha beina godt plantet på bakken og ikke miste seg selv. Jeg blir stoppet omtrent hver gang jeg er utenfor hjemstedet mitt, og har opplevd at folk vil ta bilder og si noen hyggelige ord. Det er SÅ koselig! Mye bedre at dere kommer bort enn at jeg får en “jeg så deg der” noen timer senere. Da sitter jeg bare tenker “Shit, var det da jeg dro ut trusa av ræva?” haha. Men føler mer jeg møter på en bekjent, enn en “følger” hvis det gir mening?
Hva skjer med baby nr 3?
Det skjer ikke så mye. Vi står fortsatt på vårt, jeg ønsker en til og han føler seg ferdig. Vi har derfor lagt diskusjonen død for en periode og må gi det litt tid. Han har lovt å utsette ta strengen, og jeg har lovt slutte mase. Så får vi se med tiden. Men det er sårt for min del, og selvom jeg er ekstremt takknemlig for de 2 vi har, kjennes ikke familien komplett ut. Jeg har en teori om at det ligger i instinkt og min natur, dypere enn bare en mening man kan endre på.
Har det hjulpet å erstatte lettbrus med vann på kropp/vekt?
Nå veier jeg meg ikke, men det å droppe lettbrus gjør helt klart noe for kroppen. Lettbrus inneholder intet annet enn stoffer som vi fint kunne vært foruten. Når du tillegg kombinerer det med å drikker mer vann, som igjen er en positiv ting for kroppen. Lover det veldig bra! Jeg har hatt en uvane å drikke meg mett på brus, nå får heller kroppen det den trenger enn en falskhet.
Kan du ha en sminkefri dag på snap?
Klart jeg kan! Jeg har jo på meg extensions vipper, så det blir med de da. Og alle snapdager starter sminkeløse, så det er jo ikke slik at jeg unngår å vise meg uten. Eneste sminken jeg bruker er foundation og dekkstift egentlig. Men kan droppe helt en dag til uken.
Vet mange reagerer på at Influencere selger ting de har fått sponset og tjener på det. Hva tenker du om at man selger de til egen profitt?
Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg skatter av alle produkter, og har betalt for dem(dog en redusert sum). Nå er det slik at en influenser er avhengig av å hele tiden vise siste nytt, en relativt lite bærekraftig jobb. Så at man da kan selge det videre (heia gjennbruk) og dekke skatteutgiften man har ført opp av plagget i tillegg er vinn vinn. Influenser går i null og noen som kanskje ikke hadde råd kjøpe nytt, fikk et relativt nytt plagg til halvert pris. Jeg betaler mange tusen i året på skatting av produkter, mest sannsynlig mer enn en som shopper normalt på fullpris. Når det skal sies så doneres også STORE mengder jevnlig. Det går absolutt ikke på at jeg ikke liker produktene jeg har mottatt. Grunner bak er som regel at klærne har blitt for store for meg, eller at barna har vokst ut av sine. Syntes det er helt innenfor med videresalg og heier på gjenbruk. Det betyr absolutt ikke at man da ikke kan stå god for produktene. Man bare trenger ikke 10 av dem.
Hvor mye kom vaskerommet på?
Bestillingen kom på 25.000 på vaskerommet, men da bruker jeg opp igjen 3 av veggskapene jeg har. De får kun nye fronter. Og samme hvitevarer. En del mer enn jeg først planla, men når jeg satt der å begynte planlegge bestemte jeg meg for at jeg ønsket gjøre det 100% når jeg først skulle gjøre det og økonomien godtok. Og jeg ser på det som en investering i huset og økning i verdi.
Har du noe utdanning? Skal du gå mer skole?
Jeg fullførte aldri vgs fordi jeg på den tiden var såpass syk. Men jeg gikk medier og kommunikasjon. 2VGS hadde jeg 50% fag og 3VGS ble 90% sykefravær, da avsluttet jeg heller skolegangen rett før russetiden. Så nei. Jeg håper jo at jeg kan fortsette å jobbe til en pensjonist tilværelse og aldri trenge ufør igjen. Et tilbakeslag er så klart en realitet, men slik kan man ikke gå rundt å tenke på. Drømmen er å alltid kunne jobbe innen markedsføring, om jeg trenger skole for det eller om erfaring er nok får tiden evt vise.
Hva er neste steg for bedriften @saraaemiliee ?
Det skjer allerede så mye spennende nå som jeg gleder meg til å fortelle dere. Åh som det blir bra!!! Jeg elsker virkelig jobben min og ønsker naturligvis utvikle meg mest mulig. Mange baller er allerede i gang med å rulle, men et mål for 2020 må jo uten tvil å få ferdig boka mi.
Noe annet du lurer på? Legg igjen en kommentar til neste søndagsrunden!
Fredagen min er godt i gang allerede og det er så deilig. Mer maling er kjøpt! Mitt tips for å få igang dagen er å skrive en liste kvelden før på notater i mobilen. En slagplan du jobber deg gjennom trinn for trinn. MEN! Det er så viktig å ikke sette noe tid eller dato. Regelen er at det ikke er lov til å bli skuffet hvis du feks kun fikk til 2 av punktene istedenfor 6. Videre på listen er å rydde 2 etasje, og male ferdig veggen i stua så jeg etterhvert kan gå løs på å male vaskerommet. Det er ikke et mål å fullføre alt på en dag, men å ta litt og litt i eget tempo dag for dag til den er gjennomført.
Jeg har vært hos legen idag, for å bli henvist til operasjon. Er du ikke oppdatert på saken, finner du siste innlegg om dette HER. Han syntes ikke det var noe tvil, åreknutene må sjekkes ut. De gjør vondt, de lager blåmerker, det er risiko for blodpropp og det skal ikke være en plage på den måten de er. Er jeg rar som kjenner en liten skuffelse over dette? Innstillingen i mitt hode er tross alt at man er fin som man er, selv med sine “feil”. Åreknutene mine plager meg ingenting kosmetisk, faktisk så viser jeg de gjerne litt ekstra stolt fram på sommeren fordi jeg ønsker gå først i rekken på å normalisere slikt. Men det er jo klart at når det blir et helseproblem, må det undersøkes.
Jeg krysser alle fingre og tær for at de velger å gå for damp/laser metode og ikke kirurgisk. Jeg måtte fjerne en åreknute i 2016 og det var i full narkose og snitt. Min flaks ga meg både blodoppsamling, betennelse og ny operasjon pga komplikasjonene. Det var mildt sagt et h-e-l-v-e-t-t-e. Og Max uflaks.
Så da er henvisning sendt til Aleris, og fortsettelse følger…
Dette har jeg gruet meg skikkelig til, for å være helt ærlig. Jeg har utsatt og vært utrolig uansvarlig. Jeg har snakket lite om det i sosiale medier og det var ei god venninne som tvang meg til å bestille timen. Idag går dagen til gynekologisk undersøkelse.
Det hele startet med at jeg begynte å få mellomblødninger for en stund tilbake. Jeg går ikke på noe form for prevensjon og jeg har alltid 22 dagers syklus. Men så begynte syklusen min og endre seg helt tilfeldig. Jeg opplever også store smerter rundt eggløsning hver mnd og har fått en del andre plager. Det kan være noe, men det er mest sannsynlig ingenting.
Først utsatte jeg undersøkelsen fordi jeg fikk beskjed om at jeg måtte slutte å blø før de kunne ta prøver. Noe som aldri skjedde. Så drøyde jeg i håp om at det skulle gå over av seg selv. Så kom Corona. Alltid en dårlig unnskyldning. Men i påsken når jeg ble innlagt for blindtarm betennelse utgjorde de en kikkhull operasjon på meg. Der sjekker de over andre ting også og når kirurgen var innom etter operasjonen sa hun at livmoren sa hard ut(?) under operasjon og at jeg burde bestille en gynekologisk undersøkelse.
Så, her er jeg! På vei til Aleris for en sjekk. Celleprøve skal taes og sjekk utføres. Det er forhåpentligvis ingenting farlig, men jeg må innrømme jeg sitter med en klump i magen idag. Jeg deler likevel for å minne dere på at man burde sjekke seg jevnlig. Det anbefales å ta underlivsprøve hvert 3 år med mindre du har plager. Og selvom du syntes det er guffent, slik som jeg gjør. Så er det så viktig!
Som foreldre befinner vi oss stadig i situasjoner som før barn hørtes helt unaturlig ut. Situasjoner som du aldri hadde sett for deg at du skulle stå i. At foreldrelivet er en egen sjanger er det ingen tvil om. Og jeg syntes slike ting er viktig å dele, nettopp fordi det kan være slitsomt, vanskelig og tanken på at det “bare er deg” kan være leit. For en stund tilbake befant jeg meg midt i en slik situasjon hvor jeg bare sukket høyt og tenkte “mammalivet ass”.
Klokken slo 17, og siste tallerken var ryddet av bordet etter middag. Barna hadde allerede dratt lekene utover stuegulvet (for gang nr 100) og mannen var plassert i pappastolen sin som vakt. Jeg tuslet mot dem, for å informere om at jeg forsvant litt for å gjøre nr 2. (Ja, her informerer vi hverandre om slikt, så den andre vet den må ha koll på barna. Bare det i seg selv er kanskje merkelig for de uten barn). I det jeg ankommer stuen for å dele min viktige informasjon så rekker jeg ikke engang å starte på setningen før mannen kommer i forkjøpet. “Jeg må drite jeg, ser du etter barna?”.
Man kunne se fortvilelsen i øynene mine. Jeg vet nå hva som kom til å skje. Vi har to toalett i huset, så ingen problem å gå samtidig. Men siden mannen er…. mann og bruker x4 min tid får han førsterett på doen i 2 etasje. Men viktigst av alt, doen i 2 etasje = doen uten barn rundt seg. “Åja, men det må jeg nå også egentlig” sukker det fra meg. Mannen går derfor automatisk opp trappen, slik gjør vi det jo alltid.
Jeg går mot doen i hovedetasjen og i det jeg åpner døren roper eldstemann uvitende ut om min situasjon “Mamma, jeg må bæsjeee”. “Ja, så klart må du det, gå først du gutten min” sukker jeg oppgitt. Heldigvis er småtrollene slik at den omtrent er halvveis ute før de treffer do, så det pleier jo tross alt å gå relativt fort. Mens jeg sto der og ventet, så ser jeg ansiktet til minstejenta. Et ansikt jeg er VEL kjent med. Et ansikt jeg IKKE ønsket å se akkurat der og da. Bæsje-ansiktet. Så klart!
“Du får faktisk gå med den dritten noen minutter så jeg får gjort mitt” bestemte jeg inni hodet mitt. Begge barna løp til stuen igjen, ENDELIG MIN TUR.
Så satt jeg der da, med døren åpen for å ha en viss kontroll. Barn har en merkelig egenskap på å ALLTID vite når mamma må bæsje. De er som en magnet, og det tok ikke mange sekundene før 1 av 2 var dratt mot badet igjen. Det er jeg heldigvis vandt med innen nå. Før jeg så vidt rakk dra ned buksen ferdig roper eldstemann igjen.
“ÆSJ MAMMA, valpen har bæsja på teppet” denne tiden hadde vi valpekull og en av dem gikk løs. Det teppe jeg nettopp har renset etter melkesøl forrige uke ja? Ingen tid å miste, fort ut og plukke opp før noe rekker å trekke seg inn.
Så satt jeg der på gulvet med Jif sprayen og tørket opp/fjernet hundebæsj, mens jeg innså at NÅ hadde det gått lang tid siden minstejenta hadde hatt bæsje-ansiktet sitt. Med andre ord, bleien måtte skiftes før det ble sår rumpe. Inn på stellerommet, på med nytt og ut igjen.
Mannen, eldstemann, minstejenta – ja til og med HUNDEN fikk drite før meg.Skal jeg få applaus for at vi er sykt samkjørte eller klapp på skulderen for Max uflaks?
En oppgitt (merk: dritetrengt) mamma sto i gangen og sa nok en gang “Men dere, nå skal mamma gå på do ok?”. Barna nikket. Samtidig som det ble sagt, hørte jeg mannen komme ned trappen igjen etter sine 20 minutter alene. Ordene hans lød “Herregud har du ikke vært på do enda, skjer med at du er så treig?”
Bukse HER / Genser HER – “SARAT20” girl 20% på alle ordinære varer på kjøp over 500 kr hos junkyard
Hei dere! Fler som kjenner på at hverdagen smått kommer tilbake? Jeg er så utrolig spent, på om vi fortsetter i denne gode kurven eller stenger alt ned igjen. Jeg kjenner jeg automatisk forbereder meg på siste, men drømmer virkelig om at jeg tar feil. Hva tror du vil skje?
Utenom Corona som påvirker oss alle, så er livet ganske bra om dagen. Jeg kjenner på en ekstremt sterk motivasjon og lyst til å få til mest mulig. Dagene er effektive og som dere har skjønt, er det mange baller og prosjekter i luften. Jeg tror helt ærlig det ligger litt i at jeg har mistet så mange år av livet mitt.
Jeg har vært syk så lenge og orket så lite i lang tid, min tidligere hverdag har vært å være bundet på sofaen. Jeg er til stor grad fortsatt bundet i mitt eget hjem, men det at jeg orker så mye her hjemme er helt fantastisk for meg og noe jeg ikke tar forgitt. Så jeg nyter tiden, nyter energien jeg har til å mestre det jeg ønsker. Det frister ikke et sekund og se på serie eller roe ned, men jeg passer så klart på å høre på kroppen når det trengs.
Jeg er skikkelig takknemlig, og det gir stor livsglede. Takknemlig for at dere klikker dere inn her, støtter opp alle prosjekter og for at jeg får lov til å nå ut til så mange. Jeg er ekstremt motivert om dagen til videreutvikling. Framover skjer det mye spennende, og den siste tiden har jeg landet samarbeid jeg bare kunne drømt om! Klyp meg i armen, noen?
Mange av prosjektene er i såpass startfase at jeg ikke får lov til å røpe så mye. Men jeg gleder meg skikkelig fortelle dere, og ville bare bruke innlegget til å takke for at ting skjer for meg hele tiden om dagen pga DERE. Som engasjerer seg med meg. En ting jeg derimot kan fortelle, på torsdag skal jeg hente min nye nye venn – EN BIL!Renault Zoe som jeg skal ha samarbeid med framover. Å få lov til å teste en bil er helt rått, jeg har i lang tid trengt det til eget bruk. Elbil har jeg vært frelst av siden mannen fikk sin firmabil så dette kan jo ikke love noe annet enn bra.
Dag 6 av 30. Jeg har tygget lenge på denne, om det var noe jeg skulle poste på bloggen. Jeg har så vidt nevnt det på snap, og poengtert at jeg kommer til å gi en slutt oppdatering på resultat men ingenting i mellom. Jeg har tidligere tatt dere med på en reise der jeg gikk ned 45 kilo men jeg ønsker ikke å ha et hverdagslig fokus på den reisen lengre(Joda, en oppsummering på dette vil komme på bloggen, men det stopper der). Man skal trå meget forsiktig når det kommer til kosthold og vekt, og jeg vil på ingen måte påvirke noen til å føle de må endre seg eller ikke er bra nok. Vekten din definerer ikke deg. For det handler ikke om det for meg lengre, for meg handler det om alt annet enn vekt. Valget falt tilslutt på å lage et blogginnlegg, som du nå sikkert har skjønt. Som oppsummerer hva denne utfordringen egentlig omhandler, fordi jeg vet det er stor etterspørsel. I tillegg gir det meg en mulighet til å forklare litt dypere.
Så jeg prøvde omstille meg litt og tenke at – hvis så mange mennesker er ivrige etter å henge seg på – hvorfor ikke heller veilede dem til å gjøre det på en riktig, sunn og fin måte i det minste?
Det er en 30 dagers Challenge som omhandler det å rense kroppen. Motivasjonen er på ingen måte “jeg vil bli tynnere”. Det har det aldri vært for meg, da tror jeg ikke at jeg hadde nådd mitt mål. Mitt fokus er ikke på vekt, eller cm. Mitt fokus er på å ha et sunt kosthold som gir energi. Gi kroppen min den maten den trenger. Høre på signalene. Aldri har jeg sultet eller hatt hodepine av for lite mat. Mitt mål har alltid vært å kunne være en aktiv mamma som kan løpe og leke med barna sine. En mamma som kan være et sunt forbilde helsemessig på de punktene man KAN bestemme over selv. Jeg stresser ikke, og ser på det som en livsstil endring, ikke “diett”. Så får vekt og cm isåfall være en bonus, en pekepinn.
Så nå kan vi komme fram til poenget. I oktober ifjor hang ei god venninne seg på mitt fokus(@therese.lien på ig). Vi har støttet, motivert og hjulpet hverandre. Når Corona skjedde, så sklidde vi bare HELT ut. Begge to, kombinert med påske levde på godteri istedenfor næringsrik mat. Vi fylte kroppen vår opp med kunstige stoffer. Vi bestemte oss derfor for å ta oss selv skikkelig i nakkeskinnet og gjøre en 30 dagers Challenge. Den er hardere enn hva vi vanligvis pleier, for å sette viljestyrken på plass og gi kroppen vår en ekstra boost. Jeg har feks en ekstremt dårlig uvane med lettbrus, og drakk KUN det i 4 uker. Ikke melk, ikke vann, ikke juice KUN lettbrus (og kaffe). Det er ikke bra for kroppen i det hele tatt, og tannlegen har allerede kjeftet meg full pga syreskader. Reglene er følgende:
Man kan så klart gjøre det alene og, men jeg anbefaler ha en støtte seg på. Hvis jeg bryter en av reglene, har Therese bestemt at jeg må surre inn hele meg med plastfolie og reise på matbutikken. Jeg rødmer bare av tanken! Hvis hun bryter – må hun ta på hettegenser og bruke et grytelokk som “skjold/maske” foran ansiktet og feste den med å snurre hetta stram over hodet. Det må så klart dokumenteres – så for deres skyld håper jeg nesten hun(eller jeg) ryker haha! Etter at straffen er tatt, fortsetter vi såklart.
Nå er snart første uke i boks, og jeg må innrømme det så langt går overraskende bra. Brusen er defintivt verst, men jeg vet at energien kommer snikende framover nå – som gledes når jeg vet det er resultat av riktig mat! En ny oppdatering på dette på bloggen vil komme når de 30 dagene er forbi – med mindre noen rykter da..;)
Et siste tips fra meg må være at hvis du ønsker gjøre noe som dette – så må det være på grunnlag av å føle deg bedre på innsiden. Motivasjonen din må være å ta vare på det INNI kroppen din, ikke fokusere på hva som er utad. Min erfaring er at det er lettere da. Så må jeg bare poengtere at denne utfordringen er i 30 dager for å kickstarte, og aldri noe jeg hadde gått etter i det store bilde.For meg er det utrolig viktig å spise et vanlig kosthold, unne seg sjokolade og kake og ha et godt forhold til mat. Jeg har ikke troen på å kutte noe 100%, som feks lavkarbo og tenker aldri at det er finnes “FY MAT” utenom denne utfordringen.
Noen som kunne tenkt seg teste? Kanskje noen av dere allerede har startet med oss?
Hei og god søndag. Håper dagen deres går fint så langt. Det er så utrolig gøy å se jeg holder topp 5 på blogg.no og jeg er så ekstremt takknemlig for alle som klikker seg inn. I løpet av en uke ramler det inn mange spørsmål og jeg tenkte derfor det var ålreit å samle de som går mest igjen i en ukentlig spørsmålsrunde framover. Jeg kommer også til å legge ut spørreboks fast på Instagram story som dere kan sende inn på, men kommenter gjerne under innlegget her med nye spørsmål til neste runde. Håper dette gir en god mulighet til å bli enda litt mer kjent med meg og mitt <3
Startet du bloggen fordi du sliter økonomisk mtp Corona?
Nei. I slutten av mars forklarte jeg at Corona påvirket min økonomi, skoler, bhg ol hadde nettopp stengt og fler av mine samarbeidspartnere fryktet framtiden og måtte sette samarbeid på pause/avlyse. Det gjorde at jeg ble påvirket et par uker, MEN hver og en av dem har ombooket seg med meg og ingen inntekt endte med å gå tapt tilslutt, bare utsatt. Det resulterte i at April faktisk har vært den mnd med størst inntekt for meg noengang og min jobb som en såkalt “Influenser” går over all forventning økonomisk <3 Bloggen ble lagd fordi jeg ønsker å utvikle meg.
Hvorfor sover du ikke i samme seng som mannen din?
Enkelt og greit fordi vi er to småbarns foreldre som har stor mangel på søvn og tar all søvnen vi kan få. Vi startet med hvert vårt soverom fordi Emma ble født og jeg ammet om natten/samsov. For oss var det logisk at han som ikke var til “nytte” på natten, kunne få sove godt igjennom og heller være uthvilt så han kunne avlaste meg på dagtid. Nå er Emma snart 2 år og sover på eget rom, men våkner en del på natten. Jeg sover derfor i 2 etasje på gjesterommet da det er i samme etasje som barna, slik at jeg slipper gå trapper på natten. Robin sover nede da han må opp kl 06 på jobb og vekker alle med ringeklokken sin. Når Emma sover natten gjennom flytter vi til samme soverom igjen(regner jeg med haha).
Er det slik at vi alltid må på bloggen din nå for å få vite ting istedenfor at du legger ut på Instagram og snap?
Neida. Men alt jeg legger ut i storys på instagram og snapchat forsvinner etter 24 timer. Mye av det får stor etterspørsel fordi noen glemte ta printscreen, husker ikke hvordan jeg viste ting, lurer på om jeg kan vise på nytt ol. Ting jeg vet at det kommer mye spørsmål rundt, prioriterer jeg bloggen til slik at det ikke forsvinner og det blir enklere for dere å finne igjen. Samtidig syntes jeg det er fint å kunne få uttrykke seg skriftlig, spesielt under debatt og meninger.
Hva heter grønnfargen på stueveggen din?
Det er fargekode, og den heter S5010-G50Y. Sier du koden i malebutikken blander de til deg, merke er urelevant.
Hvordan fikk du så tynn midje?
Dette er så merkelig spørsmål?! Jeg får det hele tiden og blir like satt ut hver gang. Kan man SKAPE en tynn midje? Isåfall høres det ikke veldig sunt ut og noe jeg vil anbefale å legge fra deg. Midjen min har alltid vært som den er, hoftene også. Man er som man er, og bra nok er det <3
Hvorfor viser du aldri Robin sine reaksjoner på alle de hemmelige prosjektene du gjør? Vet han egentlig om dem?
Han vet ikke om dem nei. Jeg har filmet ved fler anledninger når han kommer inn og ser hva jeg har funnet på. Men han ønsker ikke alltid at jeg skal vise reaksjonen, noe som er forståelig mtp at han faktisk kan bli relativt oppgitt 😉 Selvom jeg velger å være et offentlig ansikt på godt og vondt, må ikke han. Heldigvis går det fort over, og så langt er det ingenting han er imot at det jeg har gjort – utenom å male grønt. Han hater den grønne stua må jeg pent innrømme. Så vi får se hvor lenge den forblir grønn, vi skal jo til syvende og sist trives begge to!
Har du virkelig ME? Du virker så aktiv.
Jeg har hatt ME diagnosen siden 2009, dette vil det komme et eget innlegg på. Rett og slett fordi jeg føler det er mye å forklare og fortelle om. Jeg er ikke frisk, selvom jeg er mye bedre enn hva jeg noengang har vært. Store deler av min ungdomstid gikk til å være ganske ofte sengeliggende.
Lever du 100% av sosiale medier og hva tjener du?
Ja, jeg begynte tjene på mine SOME i 2018, men det var først i 2019 det bikket til hovedinntekt. Nøyaktig hva jeg tjener aner jeg ikke 100% da jeg har regnskapsfører som tar seg av alt og regnskapet kommer ikke før året er omme. Jeg har også erfart ganske godt at å nevne sum (For feks et samarbeid) bare gjør uvitende folk irriterte, så nå skjønner jeg plutselig hvorfor alle “påvirkere” holder kortene tett til brystet på dette tema.
Er du ikke ufør mer?
Pga min ME diagnose har jeg vært ufør siden 2015. Nå har jeg jo enkeltmannsforetak og lever av sosiale medier, jeg får derfor ingen penger av NAV. Men min uføre er pauset, den er ikke “avsluttet”. Jeg håper formen holder seg stabil så jeg slipper å noengang gå tilbake, det hadde vært en drøm. Men jeg er avhengig av å ha et sikkerhetsnett i tilfelle helsen faller. Utrolig flott system jeg er takknemlig for.
Noe annet du lurer på? Legg igjen et spørsmål til neste runde da vel <3
Jeg innså nettopp at jeg ikke har hatt en skikkelig presentasjon på bloggen. Jeg regnet bare med at de fleste som klikket seg inn kom fra mine andre kanaler, men jeg ser jo nå at denne plattformen gir nye ansikt. Så..
HEI! Og velkommen. Det er skikkelig koselig at du har klikket deg inn hit. Jeg heter Sara, er 27 år. Tobarnsmamma til to barnehagebarn og forlovet med barnefar. Jeg lever av mine sosiale medier, hovedsakelig isntagram. Jeg er evig optimist, utrolig sta, tar meg selv lite høytidelig og har et stort ønske om å gjøre DIN dag bedre. I 2015 opprettet jeg meg en Instagram konto, vi hadde nettopp kjøpt vår første enebolig og jeg hadde lyst til å vise familien min oppussing/alle prosjekter. Lite visste jeg på den tiden at kontoen skulle bli til min drømmejobb. For å spole raskt fram (Ja, for min historie om å gå fra hobby til å leve av sosiale medier får vi ta i et eget innlegg) så gikk jeg over til å vise livsstil i 2018 og hadde på det tidspunktet 70.000 følgere på Instagram @saraaemiliee. Da ble jeg gravid med nr 2 og kjente veldig på å dele min erfaring.
(psst! Jeg vant Årets Influenser: LIVSSTIL 2019 på Vixen Awards)
I mitt første svangerskap gikk jeg nemlig opp 45 kilo. Jeg fikk en kolikkbaby. Jeg syntes det var ekstremt vanskelig å bli mamma. Se kroppen forandre seg og glansbildet jeg hadde bygd meg opp ved å se på sosiale medier raknet relativt fort. I 2018 ble det derfor et mål for meg å bryte gjennom influenser bransjen med noe som kunne vise bakfasaden.Jeg var lei av at alt skulle bli framstilt så forbanna perfekt. Mine hjertesaker er å vise ikke bare mammalivet, men livet generelt – ALLE SIDER. Jeg har fokus på å dra fram tabulagte temaer som strekkmerker, hengehud, åreknuter – generelt tingene som sosiale medier lenge har skjult, tingene reklamebransjen har unngått å vise. Ting som er helt normalt, men som har blitt unormalt fordi vi blir påvirket.
Mitt mål er å få medkvinner der ute til å føle seg bedre med seg selv. Gi litt faen og senke skuldrene i denne “flink-pike” verden vi lever i. Jeg ønsker ikke at noen skal sitte å føle seg så alene og unormal som jeg gjorde når jeg først ble mamma. Og før jeg visste ordet av det, så hadde jeg 280.000 følgere på Instagram som følger med på reisen min. (klikk på bilde for å komme til Instagram)
Jeg elsker å være kreativ, og har stadig ett prosjekt på lur. Jeg skravler alt for fort på både utpust og innpust. Jeg føler med hele meg, på godt og vondt. Er jeg glad – syntes det GODT. Men det gjelder også andre veien, og jeg deltar gjerne på en god debatt. Jeg er ekstremt klønete, og snubler alt for ofte i mine egne bein. Jeg har også en del uflaks, mest sannsynlig en god sammenheng med at jeg… Snubler i mine egne bein? Jeg har mye kjærlighet, og har alltid vært typen som har sagt “wow så fint hår du har” til den tilfeldige damen i heisen. Jeg har troen på at man kommer langt med å spre kjærlighet til den ukjente på gaten og syntes oss nordmenn som folkeslag har mye å lære der.
Jeg har diagnosen ME, og den fikk jeg som 15 åring. Jeg fungerer relativt bra nå og har vært stabil mild de siste årene. Mine ungdomsår forsvant derimot da jeg var mesteparten sengeliggende(Det er også noe vi får komme tilbake til senere). Min sykdom har jeg bevisst valgt å vise lite av på mine sosiale medier, fordi det er mitt fristed.
Jeg er også veldig aktiv på snapchat og hvis du tåler og se litt rot og bloopers er du hjertelig velkommen til å adde! Jeg heter faktisk “saraaemiliee” på både Instagram, Snapchat, YouTube, tik tok og nå – bloggen.
Bloggen er for meg – et helt nytt kapittel som jeg håper du vil henge deg på å bli med på reisen min. Jeg savnet rett og slett en plattform der jeg fikk lov uttrykke meg skriftlig, samtidig som jeg ønsket et arkiv og vise til på alle tips/triks og historier.
Første tanke er kanskje – enda en plattform? Blir det ikke mye å holde styr på?
Nå har det seg slik at jeg allerede lever av sosiale medier så selvom bloggen er ny, er jeg ikke helt på nytt farvann. Jeg er kanskje mest kjent under @saraaemilee på Instagram med mine 280.000 følgere. Det siste halvåret har jeg også gått all in på Snapchat og jeg syntes det er helt fantastisk at så mange ønsker å følge meg daglig. (klikk på bilde for å komme til Instagram)
Likevel kjenner jeg på at jeg mangler en plattform hvor jeg får lov å utdype meg mer gjennom tekst på en litt annen måte. Jeg går ofte i dybden på ting og tar opp temaer som engasjerer meg. Og ikke minst – jeg deler jo tips og triks med dere.
Jeg føler også at jeg stadig gjentar meg. Fordi forespørselen på oppskrifter, historier, temaer ol er stor. Da må det jo vært helt tipp topp kunne linke tilbake til et blogginnlegg der all informasjonen finnes istedenfor å fortelle gang på gang.
Blogg.no og jeg har også en liten fortid. Hvis vi hopper tilbake til 2011 regjerte jeg topplistene med min tidligere bloggpartner Donna. Noen som husker det kanskje? På den tiden var fokuset litt annerledes, derimot.
Hva fokuset vil være denne gangen, tar jeg dag for dag. Debatt er noe som alltid engasjerer meg, hjertesaker på viktige samfunnskritiske tema. Tips og triks, oppskrifter. Lifehacks. Førstegangs mamma-tips. Spørsmålsrunde! Kanskje dere har noen ønsker til meg?
Jeg gleder meg, og jeg håper dere kan få glede av å klikke dere innom i ny og ne. Dette blir bra!
