SARAAEMILIEE #BAKFASADEN

Reklame | junkyard

Short fra junkyard finner dere HER – SARAT20 gir 20% på alle kjøp over 500kr. / topp fra HM

Jeg sitter her litt sånn stirrende i veggen. Med et stort smil. Idag gikk det litt ekstra opp for meg hva jeg egentlig har klart. Og jeg ønsker å dele litt av reisen med dere, ikke for å oppnå selvskryt. Men for å inspirere dere til å hoppe ut i drømmene deres. Hvis noen hadde spurt meg i 2015: Hvor ser du deg selv om 5 år? så hadde ikke svaret mitt vært i nærheten av hverdagen jeg nå har.

Jeg skulle bare lage meg en instagram for å vise familien den nye eneboligen vi hadde kjøpt jeg, og hvordan vi skulle pusse opp. Syk med diagnosen ME og forberedt på å være uføre resten av livet, tuslende hjemme. Så satt jeg der, i 2018 gravid og hormonell med nr 2 i magen som alle andre og surfet gjennom sosiale medier. Jeg satt der å irriterte meg over alle sine perfekte liv, alle kafebesøk med nyfødt baby som var så harmonisk. Alle de høygravide kvinnene som glødet. Min glød besto av svette det, fordi det var forbanna varmt. Så jeg bestemte meg for at det var på tide og dele bakfasaden, jeg bestemte meg for å dele det mange andre skjulte.

Midt oppi det hele opplevde jeg også at formen min gradevis ble bedre. Jeg hadde allerede kjent på en endring etter første svangerskap, og etter andre steg formen enda mer. 2 år etterpå driver jeg min egen bedrift. Jeg har ansatt en regnskapsfører. Jeg har trippelet lønnen min. Jeg trenger ikke en krone av NAV lengre. Jeg har opplevd ting, reist rundt og møtt nye mennesker jeg har blitt ekstremt glad i, pga sosiale medier. Jeg har så mye spennende i vente for 2021, det er så mye som skjer nå som jeg gleder meg til å dele med dere. Kan noen klype meg i armen?

Joda, så tusler jeg fortsatt mye hjemme. Men dagene er fylt med ting å gjøre, jeg får lov til å jobbe fra egen stue. Min ME diagnose er underliggende og kjennes hver dag, men ikke i nærheten som før. Ikke tro jeg tar en eneste dag forgitt, og tenker daglig på om jeg faktisk kanskje bare har lånt tid. Men her er jeg, utrolig takknemlig. Som får lov til å påvirke dere i riktig retning.

Så nå skal du høre på meg. I framtiden så kommer du til å angre på de tingene du IKKE gjorde aller mest. Tingene du tenkte på, du drømte om. Men ikke ga en sjans fordi du var bekymret for hva alle andre mente. Ikke vent på at noen rundt deg skal bekrefte. Ikke la deg stoppe av hva andre mener, for det er du som bestemmer over ditt eget liv. Det er du som skal leve det hver eneste dag, du må ta avgjørelser basert på hva du selv mener og ikke andre. Jeg lot meg selv påvirke i så mange år, av hva andre mente var rett. Hva samfunnet sa var normalt. Men hva hvis man ikke trives med det da? Hva om du vil gå din egen vei?

Stol på deg selv. Stol på magefølelsen. Gjør det som gjør deg glad. Det er ditt liv.

Dagens visdomsord, ta det til deg og NYT dagen.

EDIT: Det ble litt missforståelser her. Jeg VALGTE ikke å bli friskere, det var en tilfeldighet oppi alt. Overskriften refererer til siste avsnitt og det at jeg turte begynne med some. Det har ingen sammenheng på sykdom, det er ingen valg. Da hadde jeg ikke mistet 10 år av livet mitt.

Som nordmenn er vi privilegerte. Vi vokser opp i et trygt land, om du sammenligner med resten av verden. Som “Ola Nordmann” er mange så heldige, at de største problemene man møter i livet er til å le av i det store bilde. Trygge lille Norge.

Men igår belyste jeg, som mange andre – rasisme i vårt trygge lille land. Jeg ba snapchat følgere sende inn historier og erfaringer på eksempler. Rasistiske hendelser som har foregått her, i Norge. Ikke en time engang og jeg måtte slette snap storyen. Det raste inn med meldinger, på 50 minutter hadde jeg minst 100 historier jeg kunne dele.

Det var to ting som gikk igjen i mange av historiene jeg reagerte kraftig på. Den første var at mange av de rasistiske hendelsene omhandlet barn. Barn som mobber andre barn pga hudfarge. Et barn er aldri født rasistisk. Et norskt barn som har vokst opp i trygge Norge, har ikke fått for seg alene at mørk hud er mindre verdt. Et barn som slenger rasistiske kommentarer, har plukket opp holdningen sin hos en voksen. Kanskje var det en kommentar fra oldefar, eller på matbutikken. Det trenger ikke komme fra hjemmet, men det kommer fra et sted. Så her er kanskje det første og viktigste punktet – SNAKK MED BARNA. Gi dem kunnskap, fortell om historien, lær dem om slaveri. Gi dem verdier de kan forstå.

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

En annen ting som gikk igjen, var at ingen brydde seg. Rasisme på buss, i butikken, blandt kunder, trikken. Mange offentlige steder overfylt av andre mennesker. Men ingen sa noe. Ola Nordmann så feil vei. Det var jo bare så voldsomt ubehagelig, stakkars Ola Nordmann som måtte vitne noe slikt. Jeg forstår at ikke alle er typen til å rope ut og sette ned foten. Vi er alle forskjellige. Men jeg håper at kanskje ved å belyse dette og disse historiene vil fler tørre. Tørre og si ifra at noe ikke er greit.

Idag har det vært stor forespørsel på snap om jeg kunne legge historiene som ble delt igår, i et blogginnlegg. Så det kan spres videre, til Ola Nordmann som trodde rasisme ikke eksisterte i trygge lille Norge. Jeg takker til alle som bidro og sendte inn igår. Jeg takker til alle som engasjerer seg i dette innlegget. Sammen gjør vi en forskjell.

• @saraaemiliee

Idag skal jeg legge meg helt flat og innrømme at jeg ikke har tatt meg tid. Jeg skal innrømme at jeg har vært en av de som har vært i min egen boble, i full fart med meg og mitt. Jeg er vanligvis en av dem som alltid leser nyheter, fordi jeg liker å holde meg oppdatert. Jeg hadde fått med meg hva som foregår i USA, men kun sånn svakt i bakgrunn. Men jeg hadde ikke sett noe video, jeg hadde ikke lest meg opp. Jeg var en av de som i formiddag, fortsatt ikke kunne hele historien. Men ikke fordi jeg ikke bryr meg. 

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

I ettermiddag satt jeg meg ned og begynte å lese. Tårene triller, og jeg sitter i dette øyeblikk så ekstremt påvirket. Dagens jobb og innlegg er utsatt. Jeg er noen dager for sent ute, men jeg ville likevel både innrømme at jeg var det – og fortelle at det aldri er for sent å ta ansvar rundt det som skjer. Det virker så uvirkelig at slike ting skjer. Hvordan kan slike ting fortsatt skje? Det grusomme drapet på George Floyd av politi er en av mange hendelser opp igjennom.Jeg blir så tom og frustrert. Jeg har hengt meg på #blackouttuesday på Instagram men føler et ansvar på å ville gjøre mer. Jeg når ut til mange og tenkte derfor å dele med dere hva vi kan gjøre, utenom å dele et svart bilde.

• Amnesty Norge har en underskriftskampanje du kan signere HER som omhandler at den ansvarlige for dødsfallet på George Floyd må bli stilt til ansvar. Det tar under 1 minutt!
• På fredag holdes det en fredfull demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden mellom 16-18. Har du mulighet, still opp og gi støtte.
• Informasjon. Les deg opp. Jeg har allerede sittet et par timer og lest, lært og blitt klokere på problematikken. Rasisme skjer overalt, også i Norge. Sjekk bla ut kontoer som @blklivesmatter og @colorofchange
• Bruk tid på å lære barna gode verdier rundt at vi har ulik hudfarge. Lær dem at vi alle er like på innsiden.
• Påvirk. Du trenger ikke være en influenser for å gjøre en forskjell. Snakk høyt ved middagsbordet, i familieselskaper, på vennekveld. Har du kunnskap, har du argumenter. Overbevisende argumenter som kan endre synet til en annen og gjøre en forskjell.

La oss stå sammen.

Så var tiden her igjen. Det norske folk får endelig smaken på sommeren igjen etter en lang vinter. Vi har siden september pakket oss inn i plagg på plagg, kosedresser og ull. Men nå er det bikinisettet og shortsen som skal fram. Det tar ikke mange timene før sosiale medier kryr av årets første sommerminner. Kanskje forbildet ditt står der i sin beste vinkel? Vi ser bilder med fokus på kropp, masse kropp. Både fra private og fra kleskjeder. Cubus, Bikbok ++ reposter alle bikinibilder på Instagram av veltrente flotte damer. Mens du selv står der foran speilet og tar på fjorårets bikini. Det knyter seg i magen. Du er ikke veltrent. Du ser ikke ut som noe reklameplakat. Du er definitivt ikke en av de som kunne postet et bikinibilde. Tvert imot, du er typen som helst vil unngå vise deg selv blant nær familie.

Men vet du hva? Du er ikke alene. Og jeg skal love deg, at selv hun som nettopp la ut bilde av seg selv og så ut som en reklameplakat, har sine ting hun føler seg usikker på. Hun har sine ting hun skjulte. Et stillbilde, er nettopp det. Kun et sekund, som regel tatt fra beste vinkel. Men det handler egentlig ikke om hvordan andre ser ut, det handler om hvordan du føler du ser ut. Hva så om du har litt ekstra fett? Litt løshud, strekkmerker, åreknuter, om du er blek? Hva så om du ikke ser ut som en reklameplakat? Ytterst få gjør jo egentlig det. Ikke de på reklameplakaten engang. Og hvem bestemte egentlig at det var slik man skulle se ut for å være pen og akseptert? Hva er definisjonen av vakker?

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Alle burde jo være akseptert. Du er like fin som reklameplakaten. Mangfold er fint. Det er fint å være seg selv, som man er. Du har to bein og stå på. Du kan smile. Så gjør heller det da, for det er defintivt DET de rundt deg syntes at gjør deg fin. Et smil, en hyggelig kommentar. En klem. Det er jo lov å føle seg usikker, og det er lov å føle seg dritt. Men så er livet alt for kort da, til å begrense seg selv i hverdagen pga noe så urelevant som utseende. Ta tilbake makten. Ta tilbake livet ditt, og dra på deg den bikinien med stolthet. For din kropp, den løfter deg hver eneste dag. Dere skal være et team. Og du er fin, uansett hvilken form størrelse og farge du har. Så må du huske på oppi alt, at det er lett for mange å skjule sine usikkerheter på sosiale medier. Mye lettere enn å vise de.

Del gjerne hvis du er enig. Klem <3

Da var det allerede søndag igjen og tid for ny spørsmålsrunde. Dere er så flinke til å sende inn spørsmål, Robin tok jo forrige men idag var det min tur igjen. So here we go!

Tok du keisersnitt eller fødte vaginalt?

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Jeg fødte begge vaginalt, og hadde styrtfødsler. Liam tok 2 1/2 time og Emma tok under en time fra første tegn til hun var ute. Jeg rakk ikke smertestillende med noen av de, men fødselshistorier og mer detaljer får komme senere.

Blir du sliten av å være online hver dag? Kunne du tenkt deg en dag fri?

Både og. Jeg kan stresse litt til tider, og kjenne på presset. Men jeg tror det er veldig viktig i min bransje(og ellers såklart) og ikke ha FOR høye forventninger til seg selv. Jeg prøver å ikke tenke over at jeg burde “please” andre, men å heller bare ta dere med på min hverdag. Noenganger er det en kjedelig dag, andre ganger ikke. Men det er jo livet! Det er hverdagen, jeg tror det er lett føle på å “måtte” finne på ting for å lage innhold. Jeg er mer opptatt av å lage innhold på ting jeg hadde gjort uavhengig av sosiale medier (som å ta oppvaskmaskinen) og jeg tror det gjør at jeg ikke blir sliten.

Tenker du å fjerne løshuden din noengang?

Jeg ser ikke for meg det. Da må isåfall grunnlaget være medisinsk. At den feks klemmes og gjør vondt (Jeg aner helt ærlig ikke hvordan fysiske plager man kan ha, men regner med at det er en av de?). Kosmetisk har jeg ingen behov for å fjerne løshuden. Jeg tenker at den er der, det er normalt at den er der og jeg syntes den er en naturlig del av meg. Jeg er ikke plaget av den <3

Blir det lenge til neste prosjekt?

Nå skal veggen i stua males med strøk nr 2 i løpet av denne uken, så skal terassen oljes ferdig(men venter til nok opphold). Deretter skal jeg og Robin sammen sette opp tuja hekk så fort han blir bra i beinet sitt. SÅ begynner jeg på neste store prosjekt, men det kan jeg ikke røpe hva er enda hihi!

Hvordan orker du tanken på fler barn når du har hatt så krevende babytid?

Selvom vi har opplevd baby med kolikk og baby med refluks og har hatt 2 tøffe babytider så er jeg veldig innstillt på at det bare er for en periode. Det første året med baby er tøft, men det er en så liten del av resten av ditt liv. Med førstemann slet jeg veldig se det, men med nr 2 sto jeg faktisk å vugget med et smil og så på Robin på de værste skrikekveldene mens jeg sa “Du våger ikke å bruke dette mot meg ang baby nr 3, for selv nå ser du at jeg trives OK?” haha.

Kjenner du en sorg over at du kanskje ikke få fler barn?

Ja, det er et veldig sårt tema jeg nå har bedt Robin om å slutte å tulle rundt. Rett og slett fordi det er vondt med tanken, jeg håper virkelig det går seg til <3

Hva heter den treoljen som gjorde at trebordet ditt kan bli sølt på?

Denne er guds gave! Herregud, jeg følte meg så dum som kjøpte 100% trebord med 2 små barn. Det var KRISE, men 2-3 lag med denne og de kan tegne med tusj på bordet uten problem. Vaskes av på 123!

Blir det noe av huskjøpet? Ville ikke Robin flytte?

Vi har vært å sett på område og det er potensielt. Men ikke med det første. Det er et stort byggeprosjekt og det skal opp masse eneboliger der de neste årene så kanskje vi kommer etterhvert 🙂 Ikke søren om jeg flytter fra vaskerommet mitt nå!

Hvordan jobb har du hatt før SOME?

Vel, nå gikk jeg på skole og ble syk. Så jeg har jo ingen utdanning og har ikke hatt en “voksen jobb”. Men jeg har jobbet som journalist i lokalavisen, på gamlehjem og som fotograf tidligere.

Hvor mye kom vaskerommet på totalt?

Totalt kom det på ca 28.000 kroner uten vaskemaskin/tørketrommel. Men jeg valgte en av de dyreste frontene og har mye innerskuffer og dill på innsiden.

Hva tenker du om at du oppgir størrelse på klær i kleshaul?

Det tenkte jeg mye på før jeg gjorde det og kom fram til at det er nødvendig fordi alle spør alltid hvilken str jeg har så de har noe å sammenligne med. Om jeg unnlater det får jeg fort 100 meldinger med spørsmålet “hvilken størrelse bruker du i denne”. Det er på ingen måte for å legge fokus på at jeg er en viss størrelse, men størrelser varierer så enormt fra butikk til butikk. Så får jeg heller ta kampen om at vi ikke defineres av størrelser utenom, slik som da jeg fortalte om at jeg måtte ha XXL på Zara i en ting og M i en annen. Aldri, ALDRI la lappen på klærne bestemme hva du skal føle. Det er ingenting annet enn en bokstav.

Blir du gjenkjent på gata? Hvis ja, har det vært rart å gå fra “en vanlig person i folkemengden” til en influenser?

Ja, og det er bare så koselig når dere kommer bort <3 Jeg syntes egentlig ikke det, som jeg har sagt tidligere så føler jeg at det er mer en venninne som kommer bort og sier hei når jeg hører “du jeg følger deg” fordi jeg kjenner så på at jeg har så personlig forhold med mange av dere og deler ting som man vanligvis kanskje bare deler i vennegjengen. Jeg får så utrolig lite hate og syntes oppriktig jeg har en veldig hyggelig følgerbase.

Satser du mer på snap enn instagram?

Det er umulig å si for framtiden. Jeg tror nok alltid Instagram vil være min hovedplattform og målet er uten tvil å få bygd den opp enda sterkere. Jeg tok jo veldig av i utlandet og ble skrevet om i både Daily mail, the Guardian +++. Derimot har VG eller dagbladet feks aldri nevnt meg eller intervjuet, så målet er jo å nå bedre ut med Instagram også i Norge. Det er kjempe moro ha fler plattformer og utdype seg på. Jeg er også så utrolig lykkelig over at denne bloggen har holdt seg på topp 10 siden første dag, dere støtter opp og gir meg så mye!!

Det var det som ble med for denne runden. Mange av dere spør om veien til å trives i egen kropp, og det tenker jeg fortjener et eget innlegg. Takk til alle som sender inn så mye koselige meldinger, dere får meg til å smile hver dag. Nå håper jeg dere nyter pinsen videre og koser dere i kveld. STOR KLEM

Endelig i mål! Jeg er så stolt og målløs. Tenk at jeg renoverte mitt eget vaskerom HELT ALENE(I kjole hehe). Jeg skal pent innrømme at det var MYE mer jobb enn jeg først trodde, så utrolig mye jobb man ikke ser. Jeg har lært så mye underveis og utviklet meg enormt. Robin fikk ikke lov til å hjelpe meg med å henge opp et eneste skap engang.

All kapp, måling +++. Det var så viktig for meg. Om jeg kappet mye feil og bommet til tider? Så absolutt. Men det visste jeg, og hadde margin. Man lærer så mye i en slik prosess og jeg forventet ikke at alt skulle gå på første forsøk. Robin er den mest handy mannen jeg har møtt, men han var ikke det fra dag en. Det blir man av erfaring og jeg har storkost meg, bannet, svettet og ledd. Og resultatet? Det ble såååå bra:

Det er ikke 100% ferdig altså, Jeg mangler å male ferdig, jeg mangler å fuge her og der + lime vasken. Jeg skal også ha en benkeplate over vask/tørk og hyller innerst i hjørnet der det nå er tomt. Det er luke i taket som må stå fritt så jeg kunne derfor ikke ha skap der. Men alt i alt, noe helt annet enn før!

Apropo før, hvis du vil se fler før bilder finner du det HER.

Fargen på vaskerommet heter “Rustikk Terracotta” Og er en brent, rødbrun og lun tone. Skapene under vask/tørk er spesialskip på IKEA og er 40×60. Frontene heter VOXTORP. Og alt er fra IKEA. Hvis du lurer på noe annet, spør i kommentar <3

Hva syntes dere?

Goood fredag fine!

Solen står inn og vaskerommet er snart i mål. Siste episode vil komme på instagram @saraaemiliee idag og jeg er like spent på resultatet som dere. Juhu! Antrekket ble det stor etterspørsel på gårsdagens ig bilde. Toppen er fra shein, link finner dere HER .

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Men husk at de ikke er norske, så du kan risikere toll. Jeg slapp unna og betalte 250kr ink frakt(ikke sponset). Kvaliteten var bra, men jeg syntes shein kan være litt smått i str og til tider minne meg om Ebay varer. Denne var normal til litt liten. Bare et lite obs! Så denne toppen på en amerikansk influenser og klarte ikke få den ut av hodet.. Skjørtet er fra hm.

Ellers så håper jeg at dere får en strålende dag og takk for at du klikker deg innom her og engasjerer deg <3

Dette innlegget må jeg innrømme at jeg har gruet meg til. Jeg syntes det er vanskelig å vite hvordan man skal fortelle om en reise med en så stor vektnedgang som 45 kilo uten å føle jeg frammer fokus på kroppspress og størrelse. Hvordan formulerer man seg? For meg handler denne reisen om å endre livsstil, spise sunt og ha et godt forhold til sin egen kropp. Jeg har alltid følt meg bra nok, uansett XL eller S. Jeg har hele veien respektert kroppen min og ikke latt meg begrense i hverdagen. Jeg har aldri sultet meg, droppet noe spesifikk mat og mye her går på sunn fornuft. Forespørselen er helt enorm, og jeg får rundt 50 meldinger hver eneste dag av andre som ønsker at jeg skal dele. Jeg har i lang tid nå sagt at jeg ikke ønsker å ta dere med på prosessen eller gjenta meg selv, men jeg har også hele veien lovt dere å få alt inn i et eget innlegg så det alltid kan henvises hit. Så hvordan gikk jeg egentlig ned 45 kilo?

Det finnes jo dessverre ingen fasit. Det finnes ingen lett løsning. Selvdisiplin har MYE å si. Det har kun vært diett hos meg. Jeg har ikke trent ved sidenav, det er først nå jeg har begynt å gå turer. Det har vært 100% mat og ingenting annet. På mitt største veide jeg 116 kilo. Faktisk, mer. Men jeg sluttet å veie meg de siste ukene av svangerskapet. En mnd etter Emma var født viste vekta 114 kilo, med andre ord ikke en av de som raser nedover etterpå. Bare en av de som øker enormt mer enn gjennomsnittet under svangerskap. Jeg var farlig overvektig som legen pent sa. Så jeg bestemte meg for å ta grep. Jeg er ingen ekspert og kan ikke gjøre annet enn å dele personlig erfaring. Jeg vil også poengtere at dette er en reise med STOR vektnedgang og ikke noe for de som ønsker “å miste et par kilo”.

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

HA RIKTIG MINDSET, HVORFOR GJØR DU DET?

Mitt første tips må helt klart være å ha riktig mindset. Jeg har tidligere tenkt at jeg skal gå ned pga jeg ønsker å passe en shorts. Eller fordi jeg bare føler meg feit og stygg. Fordi jeg vil se ut som en annen. Fordi jeg føler meg ukomfortabel i enkelte klesplagg. Jeg har mislikt min egen kropp. Når motivasjonen er “fordi jeg er feit” , har du egentlig noe inspirerende å hige etter? Jeg sto i speilet på 114 kilo og beundret min egen kropp. Vi er et lag, vi. Du og jeg. Og nå skal vi få det bedre, både i hodet og i helsen. Motivasjonen ble det faktum at jeg ønsket å være en aktiv mamma. Jeg vil løpe rundt med barna mine, delta sammen med dem uten å hige etter pusten. Jeg vil vise dem at det er viktig å ta vare på helsen sin, vi får bare ett liv. Jeg stoppet å utsette. “Bare jeg går ned 10 kilo, så skal jeg ta tørre å gå i shorts” ble lagt på hylla. Jeg var stolt av kroppen min i shorts og dens prosess. Jeg innså at størrelse ikke definerer. Kroppen min var fylt av riktige næringsstoffer, den hadde aldri vært finere uavhengig av størrelse, cellulitter og fett!

VELG EN METODE SOM PASSER DEG

Når du først har funnet fokus, er det på tide og legge slagplan. Det har enormt mye der ute, og hva som passer deg er ekstremt individuelt. Jeg tok kontakt med fastlegen min, og det anbefaler jeg at du gjør også, evt ernæringsfysiolog. De er ofte flinke til å veilede. Jeg personlig klarer ikke feks lavkarbo. Det å skulle droppe masse matvarer, og tisse på pinner for “ketose” er ingenting for meg. Valget mitt falt derfor for å fokusere på kcal fordi man da kan spise alt, men må holde seg innenfor en grense. Regnestykket er ganske enkelt. Du må forbrenne mer enn du putter inn. Spiser du mer kcal enn du forbrenner ila et døgn, går du opp. Spiser du likt står du stille. Spiser du under, går du ned. Det første jeg gjorde var å sjekke hvor mye jeg forbrenner av kcal ila 24 timer. Det gjorde jeg med Fitbit klokke. Jeg og legen fant sammen ut hva jeg skulle gå på i kalori-inntak i løpet av et døgn. Jeg veide aldri noe mat, jeg tok meg en sjokolade i ny og ne. Jeg regnet raskt sånn ca, etterhvert så lærer du deg hva ting inneholder og du sjekker ikke. Jeg spiste både taco og pizza til middag til tider. Men jeg passet alltid på at jeg lå på underskudd i løpet av døgnet slik at jeg gikk jevnt nedover.

TÅLMODIGHET

Dette er en livsstil endring, og ikke noe midlertidlig. Ta deg tid, du ønsker ikke å rase ned. Kroppen må få lov til å bruke tid og jeg hadde 1/2 kilo i uken som et mål, 2 kilo i mnd. Det gikk raskere i starten, men det er viktig med tålmodighet. Ikke heng deg opp i vekt og mål, fokuser heller på at du føler energien komme. Det fantastiske er virkelig det å kjenne på at du har mer energi. Kjenne på at det er lettere å gå i trapper. Føle at du og kroppen spiller på lag. Noen ganger vil du stagnere. Før du deretter får et dropp, det er viktig å ikke miste motet i mellom. Dette er en lang prosess og det er viktig å lytte til kroppen sin. Du skal aldri sulte, du skal aldri ha masse hodepine fordi kroppen trenger mer. Gi den mer! Gi den nok. Jeg bare passet på å gi den sunt.

SPIS OFTE

Og ikke spise, eller å spise for lite hjelper ingenting. Du må spise nok for at kroppen har det bra. Når du er sulten, lagrer kroppen opp maten og omdanner det til fett. Pass på å spise jevnt men mindre porsjoner. Det gjør at blodsukkeret er stabilt og du unngår overspising. Istedenfor å droppe frokost, ha en ok lunsj og storspise middag som holder deg mett til natta. Minimum 4-5 måltider. Jeg kommer ikke til å gå spesifikt inn i hva jeg har spist. Det har vært kcal fattig mat, og det finner du en haug av med et raskt google søk. For meg var det viktig med raskt og enkelt, så jeg ikke gikk på en smell. Å planlegge måltider i god tid er viktig, det er også lurt å ha med seg mat når du feks skal på senter eller være lenge borte fra hjemmet.

TRENE VED SIDENAV?

Her vil jeg referere til podcasten “Åpen Journal med Katarina og Harald” fordi jeg syntes Harald sa det så fint. Kroppen er enten i nedbrytningsfase (der du skal bryte ned fett, gå ned i vekt) eller oppbyggingsfase som vil si at du bygger muskler. Kroppen klarer ikke å være i begge disse samtidig. Skal du ned i vekt, så har kosthold alt å si. Det at man velger å gå den 30 min turen, gjør egentlig bare at du spiser en ekstra brødskive fordi du blir sulten av å være i aktivitet og du står i null. Så klart er turen god på andre grunnlag, og jeg oppfordrer dere så klart ikke til å IKKE trene. Men ikke stress! Få kosthold på plass først så kan aktiviteten komme når du feks går ut av nedbrytningsfasen og over til oppbyggingsfasen. Her kommer jeg kanskje litt kort til med lite erfaring. Men jeg anbefaler dere å høre podcasten!! En tur er aldri feil, men det er ikke slik at du trenger den for å få det til, er poenget. Senk kravene.

GENERELLE TIPS

Drikk masse vann. Det hjelper kroppen mer enn du tror. Bytt ut mesteparten av drikkevarene med vann.

Gjør det gjerne sammen med noen. Det å kunne motivere hverandre, oppdatere hverandre og støtte gjør så mye.

Ha en cheatmeal. Jeg har hatt hver fredag som cheatmeal og kost meg med en saftig stor fredagskakestykke. Den har for min del gjort at jeg har holdt ting i sjakk.

Selvdisiplin. Det er dessverre ikke noe mer hokus pokus enn det til syvende og sist. Du kommer langt med å ta riktige valg rundt hva du velger å putte i din egen kropp.

Bruk hverdagen til å øke pulsen litt. Ta litt knebøy når du tar ut av oppvaskmaskinen, ta lange steg når du tar klærne inn i klesskapet. Hopp for hver gang ungene sier mamma (Shit da blir vi spreke fort).

Det er mye enkle ting du kan bytte ut, og mye er gjort. Sukkerfri ketchup. Lettbrus. Begynner du å lese kcal bakpå varer i butikken så er det ENORME forskjeller på feks smør. Ved å være litt bevisst på dette er allerede mye gjort. Jeg anbefaler deg å ta deg en dag i butikken og gå titte og lese for å finne riktige varer hvis du velger å gå for å telle kcal.

HVA SKJER NÅR MÅLET ER NÅDD?

Ja, jeg kommer alltid til å måtte tenke på hva jeg spiser. Det betyr bare at jeg tenker over hva kroppen min trenger. Nå som målet er nådd har jeg økt kcal inntak slik at jeg går i null på daglig basis. Da vil også vekten stå stille, jeg vil verken øke eller gå mer ned. Fokuset er nå å fylle de kcal med riktige næringsstoffer med sunn og god mat.

Jeg håper dette ga litt mer svar, om det er andre ting dere lurer på nå så tar vi det i kommentarfeltet her. Så vil jeg bare gjenta her at første punkt er det viktigste! Forstå at du er bra nok, og ikke baser en vektnedgang på diett og tall. Fokuset burde være på helsen og en livsstil, så skal jeg love deg at motivasjonen er lettere å finne. Klem <3

Vi satt på hver vår side av sengekanten. Med en baby i armene som hylte. Det var 3 uker siden vi hadde blitt foreldre, og verden var snudd på hodet. Vi hadde fått en kolikkbaby. Han sov aldri mer enn 30 min sammenhengende. Man kunne stille klokken, i det den slo 20 på kvelden begynte det. Gråten. Han gråt mellom 20 og fram til 05 på morningen. Da kunne vi endelig legge oss, og “natten” varte til 15 midt på dagen med jevn oppvåkning hver halvtime og mye amming. Døgnet var snudd og søvn var ikke-eksisterende. Vi var utslitt.

“Kanskje du bare skal gå å legge deg på gjesterommet?” sukket jeg til Robin. Vår nyfødte baby roet seg kun ved mammas bryst og Robin sin rolle på natten var stort sett psykisk støtte og litt avlastning på vugging. “Neimen.. Vi skulle jo ikke bli sånn, skal vi bli sånt kjærestepar som ikke sover sammen? Det er første skritt på at alt går til helvette” kom det fra Robin. Vi satt der begge med tomt blikk, utmattet. Og forsto at vi likevel ikke hadde noe valg, vi MÅ bytte på og avlaste hverandre.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Så da gjorde vi det. Jeg tok natten alene, den lange tunge natten. Men til gjengjeld våknet Robin opp uthvilt og kunne ta over til en større grad. Han fikk mer energi og vi hadde det bedre. Han avlastet meg på dagtid. Hvorfor skal begge våkne av gråt hver gang når det uansett bare er en som går inn? Det er ikke logisk i mine ører.

Når Liam ble 2 år kom han på eget rom og begynte å sove natten igjennom. Da flyttet vi til samme seng igjen. Når jeg ble gravid med Emma trengte vi ikke nevne det engang. Når termin nærmet seg gjorde vi klart gjesterommet og dette ble helt naturlig for oss. Nå hadde vi også storebror på 3 år og tenke på og syntes det var fint å fordele. Jeg tok natten med Emma, vi var en del våken på natten og sov litt utpå dagen. Robin tok Liam som sov natten gjennom men sto opp 06.

Nå er det 2 år siden vi sov sammen sist. Emma er på eget rom, men våkner fortsatt iblant på natten og jeg sover derfor i samme etasje som barna så jeg slipper trapper om natten. Robin sover på gjesterommet nede med babycall på Liam hvis han trenger noe selvom det er sjeldent. Ikke engang når vi har hatt barnefri, sover vi sammen. Nå går det mer på at det er så lenge siden sist, at vi må “venne” oss til det igjen. Vi prøvde, men vekte hverandre 100 ganger ila natten. Snorking, toalettbesøk, snakking i søvne ++.

Vi legger oss ofte sammen. Vi ligger og skravler og koser. Men når det er sovetid, da sier vi natta og går til hvert vårt. Kommer vi noengang til å sove sammen igjen? Kanskje. Jeg vet ærlig ikke. Hvem bestemte egentlig at man skal sove sammen? Hvorfor er det det riktige å gjøre? Det viktigste her for vår del, er at alle får mest mulig søvn. For det har vi allerede så utrolig lite av i småbarnslivet. Og at man gjør det som fungerer best for en selv.

Vi var en gang i tiden de som sa “Vi skal aldri bli sånn”, men her sitter vi og er sånn. Vi har det bra, og hvor vi sover har ingen betydning på forholdet. Dette er så mye mer normalt enn mange tror, og hver gang jeg tar opp temaet renner det inn meldinger fra andre par som er lei fordommer. Min oppfordring til dere? Ta avgjørelser i livet på hva som fungerer best for dere, ikke hva samfunnet har lagt opp til at er normalen.

God mandag og fin ukestart. Kampen mot et bedre matbudsjett fortsetter. Målet i første omgang er altså 2000 i uken på oss (familie på 4) noe som har vært sprengt til de grader tidligere. Bare ved å bytte fra 100% handel på Meny til Rema har hjulpet masse og ikke minst, det å ukeshandle istedenfor all små handlingen. Dere har også vært helt rå på å dele tips og komme med innspill, så idag vil jeg først og fremst dele noen av tipsene:

• Se på kilopris, ikke enhetspris
• De fleste erfarer at Kiwi er enda billigere enn Rema
• Gjør ukeshandel på tirsdager, det er ofte da tilbudene kommer
• Bruk appen “mattilbud” der samles alle kampanjer.
• Pass på å kjøp inn større mengde at ting når det er tilbud og frys heller ned.
• Se over hva du kan bytte ut for å spare. Feks har dere fått meg til å kjøpe majones på eske istedenfor tube, lokale store eggbrett istedenfor Prior ol.

Ellers, så har jeg denne uken gått gjennom skap og fryser og får unna middager vi allerede har. Vi har også “skeiet” litt ut fra ukemenyen forrige uke og sitter igjen med middager. Så idag vil dere kanskje se litt av det samme, men rester og det å benytte seg av hva man har, er like viktig å vise tenker jeg da! Det blir derfor ingen handleliste, men en oppfordring til dere på å gjøre samme.

Mandag:

Terteskjell med fiskepudding i hvit saus.

Tirsdag:

Enchiladas med salat

Onsdag: 

Hjemmelagd pytt i panne

Torsdag:

Grille mørbrad biff m/tilbehør

Fredag:

TACOFREDAG

Lørdag:

Rema 1000 sin pølsegryte (middag under 100 lappen)

Søndag:

Hjemmelagd pizza

Håper dagen deres blir fin <3