Reklame | Hunderfossen park & Hotell

Hei og Hopp! Bloggen har fått seg en liten planlagt sommerferie men nå er det hverdag igjen på mandag og jeg får mulighet til å jobbe mer igjen, også med blogg. De siste ukene har vært helt utrolig koselige (og krevende hehehe) – 3 uker med hele familien samlet. Som mange av dere så, har vår ferie i år vært Hunderfossen og ettersom mange vurderer å reise dit i august tenkte jeg det kunne være litt fint med et sammendrag på tips og erfaring.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

TIPS 1: Hunderfossen hotell

Dette hotellet fortjener SÅ MYE SKRYT!

Hunderfossen Hotell ligger 400 meter unna Hunderfossen og enda nærmere Barnas Gård, noe som var utrolig praktisk. Vi kunne bare tusle bort uten å tenke på parkering. I tillegg så tilbydde hotellet utrolig mye i seg selv og hadde masse aktiviteter å by på. Det var et ekstremt fint uteområde med minigolf, mini atv bane, leie av svanebåt, aktivitetskort +++. Hver kveld kjørte de barnekino og deretter ungdomskino og kundeservicen var helt utrolig bra. Man merket godt at de ansatte var godt vandt med barn, og de var skikkelig flinke til å få barna (og meg helt ærlig) til å fantasere seg bort i en verden fylt med prinsesser, troll, askeladden og norske folkeeventyr. Emma ble rå på trolljakt, foråsidetsånn.

Hotellet tilbyr alt fra enkle hotellrom til store hytter og jeg kunne tenkt meg å reise tilbake neste år sammen med besteforeldre og leie en kjempe hytte. Stort uteområde og masse gode tilbud. Maten var også himmelsk og smittevern tiltakene utrolig bra.

TIPS 2: Sett av mer enn en dag på Hunderfossen.

Man kommer nok fint igjennom på en dag og. Men hvis kjøreveien er litt lang og du liker som meg å ta livet med ro så syntes jeg syntes det var helt utrolig fint å kunne fordele Hunderfossen på 2 dager. Da kunne vi tilpasse oss kø, tusle rundt i rolig tempo og legge en god plan på dag 2. I tillegg fikk vi da en rolig ettermiddag på hotellet med aktiviteter der.

TIPS 3: Last ned appen.

Hunderfossen appen var helt genial! Det skal være et køsystem der, slik at du kan booke deg inn og fysisk stå å vente. Men den var dessverre nede mens vi var der. Den var likevel utrolig ålreit. Du fikk full oversikt over når forestillinger var, hvor alle toaletter finnes. Du fikk opp varsel hvis du var nærme noe som skjedde og man kunne huke av alder. Feks er begge mine barn under 120 cm, så jeg huket av dette og fikk opp alle aktiviteter som var for oss. Og for alle som lurer, det var mye å gjøre for Liam på 5 år og Emma på 2 selvom det også er attraksjoner for eldre der.

TIPS 4: Spis på trollsalen

Det var en stor opplevelse i seg selv å sitte nede i trollsalen. Dekorasjonen var helt RÅ, det var store troll som holdt taket oppe og barna storkoste seg. Det var veldig viktig for Liam og gi kos til alle trollene, haha. Maten smakte også himmelsk!

TIPS 5: Ta med egen mat

For andre måltider er det helt topp å ta med egen mat der, det var mange fine steder å sette seg ned og det var mulig å låne grill. Utrolig flotte gressplener med bord og det var aldri noe problem å finne plass.

TIPS 6: Kombiner med Barnas Gård

Barnas gård ligger rett ved Hunderfossen og var utrolig trivelig for store og små. Man kunne mate mange av dyrene, holde kaniner og kose. Skikkelig lykkefølelse og jeg ble jo like ivrig som barna. I tillegg var det en kjempe kul hinderløype der som Liam elsket. Veldig fritt og koselig sted som barna stortrivdes på.

Alt i alt hadde vi en helt utrolig fin tur, barna storkoste seg og jeg syntes køene gikk relativt fort. Det var et par-tre ting som er mest populært som krevde litt ventetid men det må man nesten regne med. Smitteverns tiltakene var flotte, det var tegnet ringer på bakken i køene. Barna forsto og syntes det var gøy å holde seg inni ringen, det var tross alt “lava” på utsiden 😉 Frokosten på hotellet var allerede på bordet når vi kom slik at man ikke hadde buffe og fikk kontroll. Takk for oss!

Har du vært i Hunderfossen før? Del gjerne tips!

God tirsdag fine! Her regner det ned og jeg samler opp energi til å male steinveggen. Solen har vært den perfekte unnskyldning til å slippe unna strøk 2, men nå utgår jo den. Mens jeg prøver å finne motivasjon, tenkte jeg det var på tide å svare på spørsmålene som har svirret rundt den siste tiden.

Robin skrev at en av ulempene ved din jobb er at du aldri kan ta fri. Hvorfor ikke, hva skjer da?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Først og fremst så er det noe som heter algoritme på instagram og snapchat som blir min “største fiende”. Så lenge jeg holder meg aktiv gjennom dagen og gir godt innhold, kastes det på “utforsk” og jeg blir hele tiden oppdaget av nye folk og når godt ut i mine kanaler. Om jeg tar pause faller jeg av bølgen og det er usikkert om jeg når ut igjen. Spesielt instagram er ille der, og veldig mange har blitt sterkt påvirket. Det er hele tiden mye forventinger fra jobbene du mottar at du skal nå bra ut, et følgertall på 300.000 hjelper lite hvis bildet blir sett av 2% av følgerne dine. Så er det såklart den delen at det er en type jobb du kan ha med deg overalt, på godt og vondt. Jeg har heller ikke krav på ferie og feriepenger pga det er eget firma. Men mye kan planlegges i god tid og jeg kan begrense sosiale medier ved behov, men aldri 100% over mange dager.

Lever du av instagram?

Jeg lever av en kombinasjon av alle mine sosiale medier. Snapchat, blogg og instagram – det henger sammen og er inntekten min ja <3

Er du komfortabel med å dele så mye privat? Er jobben/inntekten verdt det?

Det jeg velger å dele valgte jeg lenge før inntekt. Hele min motivasjon for å starte med sosiale medier, var å spre budskap som er tabulagte og dele private sider vanligvis mange skjuler for å normalisere det. Inntekten ble en fin bonus, så svaret er at jeg er veldig komfortabel med det når målet var å hjelpe andre og det ble oppnådd <3

Når du viser fram klær, er det du selv som har valgt dem ut?

Ja. Jeg sender liste på hva jeg ønsker å framme, og hvis noe av det ikke falt i smak, sendes det i retur eller doneres. Det som vises er nøye plukket ut personlig av meg. Men jeg har så klart enkelte ting å forholde meg til, som feks “velg blandt nyheter” eller “unngå det som snart er tomt på lager”.

Jobber du fortsatt aktivt med å gå ned i vekt? Du spiser jo fortsatt NOKA!

Nei, men det er jo en livsstil endring og jeg kommer alltid til å tenke på hva jeg putter i munn. Men målet er ikke å gå ned i vekt, det er det lenge siden det var. Målet er å få energi via maten jeg spiser, og vedlikeholde en god helse. Nokaen spises fordi VITA byttet eiere høsten 2019 og hadde 50% salg, jeg kjøpte opp en haug og tar derfor 1-2 måltider av det i uka hvis jeg ikke rekker lage meg annet for å bli kvitt det. Hvis det er noe jeg evt jobber aktivt med nå, så er det å bli sterk. Jeg er SÅ lei av å vøre begrenset i hverdagen med løft og dårlig rygg pga jeg er svak i muskler.

Hva heter den rensemaskinen du bruker på kvelden?

Den heter LUMISPA og er et produkt fra Nuskin. Jeg er ingen forhandler, og har betalt for den selv fra en bekjent som er forhandler. Den er amazing!

Hvor mye bruker du på egne klær, til både deg og barn?

Det er sjeldent jeg handler not utenfor spons, men jeg må betale for produkter jeg mottar. Jeg betaler 25% moms på absolutt alle klær vi mottar + 35% skatt av verdien, så hvis jeg feks mottar en jakke til 1500 kr betaler jeg 825 kroner fra egen lomme. Du kan på en måte tenke at jeg får alle klær på 40% salg, men så må jeg handle “mer enn nødvendig” pga jobben min så forbruket er nok høyere enn for normalt. Så blir inntekten regningen jeg sender vedsidenav klespakken.

Hvordan få barnet til å sove på eget rom/alene?

Jeg har levd etter “når de selv er klare for det” og har aldri jobbet aktivt for egen seng eller eget rom da vi har trivdes veldig godt med samsoving og jeg har prøvd tenke at det er en tid for alt. Ting har gått veldig av seg selv, Liam og Emma sluttet å amme og kom på eget rom på to helt ulike tidspunkt, fordi de er 2 ulike barn. Jeg tenker at det ikke finnes noe fasit, og siden jeg har ventet til de er klare har jeg heller ikke trengt gjøre så mye når dagen kom annet enn å vise trygghet og nærvær.

Hvem tok initiativet til å bli kjærester?

Det var jeg, Robin var livredd for å binde seg. Han hadde sagt at han elsket meg, men ikke søren om vi skulle være kjærester enda(ga mening?). Vi gikk tur med min hund Bonnie en sommerkveld og jeg løp ut i grøfta, plukket en blomsterbukett og stelte meg opp foran han. Ga en lang tale på at jeg lovte å ikke såre han. På den tiden skulle Robin være veldig “Bad boy, hard to Get” men han trengte nok bare veldig bekreftelse på at jeg var seriøs fordi han syntes det var skummelt å åpne seg. Sammen ble vi, blomsterbuketten tok vi med inn og vipps så fikk vi et STORT bananflue problem i leiligheten min i mange mnd etterpå. Søtt.

Føler du deg noengang ensom?

Iblandt. Jeg har mange gode veninner men de fleste bor mange timer unna. Jeg har hovedsakelig vennskap over messenger utenom min barndomsvenninne Lene Mari. Jeg har også valgt å flytte hit jeg bor, som er 40 min unna der jeg vokste opp. Det er ikke langt, men langt nok til at jeg føler meg langt unna mitt sosiale nettverk og alle bekjente opp igjennom. Så jeg kjenner på det, absolutt. Men jeg er veldig glad for at chatten koker gjennom dagen på Messenger da.

Hvor mange timer jobber du hver dag?

Det er veldig variabelt, noen dager kan være 3 timer, og andre kan være 15 timer. Tipper at gjennomsnittet er 6-7 timer hver dag i gjennom hele uken ink helg. Ofte mellom 19-23 på kvelden fast.

Hvorfor skriver du ikke “lik min normale størrelse” istedenfor “S” osv?

Fordi det ikke hjelper, da jeg får 100 medinger “hva er din normale størrelse da, hvilken størrelse vil det si” osv og jeg har ikke kapasitet til å svare alle. Det er på ingen måte ment som et fokus på kroppspress, jeg vet mange mager som knyter seg ved størrelsesnakk. Og det er jo en sak jeg jobber med på si, at vi ikke skal la oss definere av størrelse og ikke henge oss opp i hva lappen sier. Jeg hører stadig om jenter som står i prøverommet og ELSKER det hun har på, men fordi hun måtte opp i en XL når hun vanligvis er M, legger plagget tilbake. Vi må ikke la noen bokstaver på en lapp påvirke oss, det er kun en pekepinn så det er lettere for dere å finne egen str.

En annen ting jeg har reagert på er at når jeg sa “Denne har jeg XL i” for 2 år siden, raste det inn positive meldinger “Åh det er så godt å høre deg si det, du ser så bra ut, takk som tørr og si det”. Mens nå som jeg sier S, så er det feil, påvirker til kroppspress og unødvendig. Størrelse har jeg alltid sagt og det er kun for at det gjør salget for den som ser på, lettere.

Neste uke vil det være Robin som skal svare på Q&A igjen, så send gjerne inn spm til han i kommentarfeltet her <3

Del 1 består av tiden jeg gikk fra å være frisk til å bli veldig syk, den finner du HER. Del 2 består av hvordan jeg lærte meg å håndtere sykdommen og få et mer stabilt liv, det kan du lese om HER.

Og med det så sier jeg velkommen til del 3, som forteller om min bedring. Det er også siste del i denne historien min, og den jeg gruer meg mest til å dele fordi jeg har så lite svar selv.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I 2015 ble jeg ble jeg gravid. Formen var fortsatt dårlig, men stabilt dårlig. Jeg kjente mine egne grenser og visste når jeg måtte stoppe opp. Jeg har alltid sagt at ME har tatt fra meg mye i livet, men at familie og barn ikke skulle være en av dem. Jeg er selv oppvokst med en mamma som har ME diagnose, og det er klart at det har påvirket min barndom. Men når jeg ser tilbake på det, kjenner jeg ingenting negativ påvirkning.

Mamma ble kanskje ikke med på kino. Men hun lagde hjemmekino og poppet popcorn. Hun tok oss ikke så ofte med på shopping. Men en av mine beste barndomsminner er å sitte å bla gjennom Ellos katalogen hjemmefra. Mamma lå ofte på sofaen og kjørte sjeldent bil. Men jeg som barn, så kun “mamma er alltid hjemme, hun er alltid i nærheten”. Barn tenker ikke som oss voksne, og for meg var det at mamma alltid var hjemme en stor trygghet i oppveksten. Hun var utrolig flink til å tilpasse situasjonen. Pappa sto kanskje for det fysiske, men barn trenger like mye det psykiske og de rolige aktivitetene.

Så at vi skulle få barn sammen, var det ingen tvil om. Vi er også veldig heldige som bor i Norge, er mor syk så har far rettigheter på å overta hele permisjonen og Robin har vært hjemme med oss de første 9 mnd etter fødsel. Vi har alltid vært to i den tøffe barselperioden og hadde vi ikke hatt den muligheten, hadde vi mest sannsynlig ikke fått barn. Første tiden med nyfødt baby er tøff, kronisk syk eller ikke. Men for min del ila det første leveåret til Liam merket jeg at jeg var sliten og ikke “ME-sliten”. Det kan være vanskelig for uforstående å forstå, men ME-sliten er annerledes enn vanlig sliten. Enkelt forklart. Sakte men sikkert orket jeg mer og mer, jeg gjorde ting jeg ikke hadde gjort på mange år. Jeg begynte å spørre rundt i ulike ME grupper, og fikk inntrykk av at mange opplevde samme.

De opplevde bedring under svangerskap eller amming. Jeg må likevel poengtere at det var også mange som opplevde forverring, svangerskap er på ingen måte løsningen på ME. Men i mitt tilfelle, gjorde det noe med immunforsvaret. Etter å ha lest ulike forskningsartikler, er teorien at immunforsvaret går gjennom en stor prosess når man blir gravid og at dette kan påvirke, enten riktig eller feil vei mtp en ME diagnose. Svangerskap påvirker immunforsvaret til alle, syk eller ikke. Alt dette, er ingenting annet enn teorier. Jeg sitter ikke med noe svar eller har noe fasit. Jeg er ikke helsepersonell, jeg bare forteller hva jeg opplevde.

Liam var 1 år og 8 mnd da jeg fikk et tilbakefall. Formen begynte å dale igjen, og min “gode periode” var oppbrukt. Jeg tok det ekstremt tungt, men fokuserte likevel å være takknemlig for de gode dagene jeg fikk. Og selvom jeg ble vesentlig dårligere igjen, var jeg ikke så ille som på mitt værste. Så ble jeg gravid igjen. Svangerskapet med Emma var veldig tøft med svangerskapskvalme hele veien og fler innleggelser pga dehydrering men likevel holdt ME-formen seg oppe. Hun ble født, og formen ble igjen, vesentlig bedre.

Nå er det 2 år siden hun kom til verden, og jeg har sakte men sikkert orket mer og mer ting. Jeg gjør ting idag jeg aldri kunne forestilt meg å orke. Til tider har jeg mer energi enn de fleste. Men om jeg er frisk? Nei. Jeg har fortsatt mye smerter i ledd og muskler og benytter meg av en del smertestillende. Men de blir ikke like mye forværret av aktivitet, som tidligere. Jeg KAN gå på en smell fortsatt, men “straffen” er 2-3 timer sliten istedenfor 2-3 uker. Den største fienden min er bilkjøring, der kjenner jeg fortsatt godt på sykdommen. Men om den er bedre, uten tvil. Og jeg har egentlig dessverre ingen forklaring, annet enn at det skjedde litt og litt for hvert svangerskap.

Det er tøft, fordi ekstremt mange har en formening på nettopp dette. Mange mener de vet bedre enn dyktige ME-spesialister som har fulgt meg opp i mange år. “Du har ikke ME, du har aldri hatt ME.” Mange tror ikke på at jeg idag, fortsatt er påvirket fordi jeg viser såpass mye energi i sosiale medier. Det var faktisk en følger som satt det veldig i perspektiv, og hun har jeg lyst til å sitere:

Hei Sara. Jeg har fulgt deg lenge, og må innrømme at jeg har stusset mye over din ME diagnose. Du viser jo så og si hele hverdagen din, og jeg syntes energien din er helt utrolig høy. Men så tok jeg meg skikkelig i å reagere og tenke over den dagen du ble innlagt på sykehus i påsken pga akutt blindtarmenbetennelse. Du viste oss hele dagen, blid og fornøyd med høy energi som alltid. Du var på lekeplass med barna dine og alt var normalt. Plutselig på neste snap var du på sykehuset og skulle opereres, og forklarte til oss hvordan du hadde våknet med smerter den dagen. Det satt ting veldig i perspektiv for meg, hvor lett du kan skjule en side hvis du ønsker. Regner med at det er litt samme med ME.

Denne meldingen syntes jeg var veldig fin og en god forklaring. ME er en sykdom som er vanskelig å forstå. Og enda vanskeligere når jeg har tatt et bevisst valg om å ikke fortelle dere om de dagene jeg våkner med store smerter, men late som ingenting. Jeg gjør det av 2 grunner. Den første er at jeg rett og slett ikke orker kritikk, veldig mange har mye meninger om ME, og jeg blir lett påvirket rundt tema fordi det er sårt for meg. Den andre grunnen er rett og slett fordi jeg har vokst opp med “SYK” i pannen og nyter tiden uten. Jeg kan på mange måter forklare dagens situasjon, som et lite adrenalin kick. Jeg kjenner veldig på at jeg vil ta igjen tapt tid, gjøre alt jeg har gått glipp av og nyte hver dag til max.

Fordi jeg i bakhodet vet at jeg kanskje er på lånt tid. Det er det som er med ME, man vet ikke. Det er mye ubesvart rundt diagosen, og jeg er fult klar over at denne energien ikke trenger å vare evig selvom jeg håper. Så jeg unngår fokuset i hverdagen, samtidig som at jeg syntes det er viktig tema å nevne i blant. Hovedsakelig fordi dere spør meg, daglig om å fortelle. Men også fordi det hagler inn så mange ufine kommentarer, og for hver ufine kommentar som kommer inn – er det bevis på hvor behov denne sykdommen har å bli snakket høyt om. Det finnes så mange uvitende mennesker der ute, som har meninger de syntes overgår nyere forskning og helsevesen.

Idag så jobber jeg 100% og min uføre hos NAV er satt helt på pause. Jeg håper den aldri trenger å starte opp igjen, og ser for meg en framtid der jeg kan jobbe 100% fram til pensjonistlivet i en alder av 67 år. Det er ingenting jeg ønsker mer.

Jeg vil avslutte min ME historie med å gjenta mitt livsmotto. “DET ER IKKE ALT DU TRENGER Å FORSTÅ, MEN DU KAN RESPEKTERE DET”. Kjenner du noen med ME? Det største du kan gjøre for dem, er å ikke sette kritiske spørsmål rundt diagnosen deres. Det er ikke DIN jobb å vurdere om noen er syk eller ikke. La legen ta seg av det, og stol på deres vurdering. Du ser ikke alt, selvom du kanskje tror det. Kunnskap og forståelse hører ofte sammen. Er du en av de som tror du har ME – så be fastlegen henvise deg til en ME-spesialist. Kom igang, for prosessen er lang og mye utelukkes langs veien, ME er siste løsningen i en slik utredning og ofte finner de andre ting isteden <3

Det å bli 100% frisk fra ME, det tror jeg ikke at jeg har hørt om noen som har opplevd. Å bli bedre, det opplever et lite nåløye, og jeg har vært en av de heldige. Mange tusen barn, ungdom og voksne opplever hele tiden å plutselig se hverdagen fra sengekanten uten forklaring. Fedre og mødre som plutselig ikke orker å se sine egne barn, fordi alt dem orker er et mørkt rom. Barneskole elever som plutselig forsvinner fra klassen og mister hele barndommen sin. Jeg sender dere alle en stor klem, og drømmer med dere om at framtiden vil gi mer svar til oss alle.

God søndagskveld. Her blogges det direkte fra soverommet da stuen er overtatt av noen flotte fotball entusiaster. Rødvin er ved min side, og kvelden går til å planlegge morgendagens jobbing. Hodet mitt skrur seg sjeldent helt av, og jeg sitter stadig å diskuterer med meg selv. Tenker og undrer. Jeg liker å dele tankene mine med dere, fordi jeg liker å få innspill. Fler som har tenkt på dette kanskje? Eller som kan gi meg SVAR?! Her er 5 av tankene i hodet på Sara en søndagskveld….

Et åpent hjem. 

Jeg er så sykt glad for at jeg vokste opp i et hus der alle alltid var velkommen. Uansett alder, uansett hva så sa alltid mamma “Bli på middag da vel” og hadde hun ikke handlet inn nok, nei da delte vi det vi hadde på de som var der. Huset mitt var en trygghet for mange venninner, og det har jeg skikkelig lyst til å ta med videre for mine barn. Jeg hadde venner som ringte mamma istedenfor sin egen mamma, når de hadde drukket for mye og “gått på en smell”. Jeg håper huset vårt kan være slik som min barndom.

Mannfolk.

Hvorfor er det så unaturlig for gutter å snakke om ting? Da mener jeg typ kompis til kompis. Visste du at over dobbelt så mange menn tar selvmord sammenlignet med kvinner? Likevel prøver kvinner 3 ganger så mye som menn, vi bare…. dør ikke. Det er helt vilt å tenke på. Det er altså fler kvinner som sliter psykisk, men likevel fler menn som dør frivillig?  Menn sliter med å ta kontakt, søke hjelp og snakke om problemene sine. Jeg syntes det er vondt å tenke på hvor lite naturlig det er i “macho-kulturen” å skulle dele følelser. Jeg er helt avhengig av å ringe venninnene mine å “snakke ut”, og vil tro mange kvinner har det som en vane. Snakker virkelig guttegjengen bare om guttastemning og dåsemor?

Krenke-Norge.

Iblandt føler jeg at feks Robin ikke kan si “Jeg elsker at Sara liker å stå på kjøkkenet” uten at alle skal tenke “kvinnehater, du diskriminerer, er du den typen du ja, “. Kan ikke bare en mann like det, fordi han selv misliker det? Må det alltid ligge så forbanna mye BAK hver ting som blir sagt? Må alt ha en dyp mening? Kan ikke bare en spade være en spade iblant, uten av noen blir fornærmet. Her om dagen sa jeg “Jeg er så glad, fordi en jente på 19 år sendte meg mail og sa at pga meg, avlyste hun silikon operasjonen sin”. Kan vi ikke bare være glad for det? Uten at det trenger bety at jeg ser ned på de med silikon feks. Det rant inn “Jeg har silikon og du får meg til å føle meg dritt”. “Du nevner kroppspress på jenter, er du klar over hvordan du setter ting i bås, hva med gutter?” Folk skal finne feil ved ALT.

Lønnsfordeling

Jeg får til tider avsmak på inntekt, og generelt fordeling av inntekt til ulike yrker. Når jeg var på Ahus og sjekket hjertet, lo hjertelegen og sa “Ja, du tjener vel mer enn meg du” med en god latter og jeg fikk en skikkelig klump i magen. Hvorfor er de viktigste yrkene i landet så ekstremt underbetalt? Hvordan kan en blogger eller fotballspiller tjene mer enn en lærer, kirurg eller brannmann? Burde ikke pengekassen og godene gå til de som passer på at neste generasjon har en god framtid?

Iphone-slave

Hvorfor MÅ jeg ha Iphone? Jeg banner så mye over den tlf. Den blir for fort varm, den lades ut på 123. Robin sitter med en Huawei og det viser seg å være bedre gang etter gang. Jeg som er helt avhengig av tlf i jobben min og må ha strøm til en hver tid, er likevel iPhone slave. Jeg nekter å bytte, jeg har ingen logisk grunn. Robin har hundre argumenter på hvorfor Huawei er bedre, likevel teller jeg ned til september og ny lansering på iPhone, som jeg så fint kaller “møkkatlf” daglig.. HVORFOR. 

Ny søndag og nye spørsmål! Takk til alle som sender inn, jeg elsker at vi kan oppklare i ting og lære kjenne bedre hver uke slik som dette. Denne helgen har flydd avgårde i nydelig vær og skikkelig sommerfølelse. Jeg håper dere har kost dere like mye som meg <3

Hvordan fordeler dere økonomien?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har ikke felles økonomi, da jeg har tjent under halvparten av Robin de førte 8 årene vi bodde sammen og hadde et stort behov for å føle at jeg IKKE levde på han. Vi har delt alle faste betalinger 50/50 utenom at Robin har stått 100% for bil utgifter. Og har en felles konto vi setter inn på hver mnd som betaler alt, det vi har til overs etter det har ikke den andre noe med. Jeg hadde aldri klart felles økonomi, jeg vil bruke mine penger uten å føle at jeg må ta hensyn, eller føle at jeg bruker pengene han jobber for. Jeg har et så kontroll behov på økonomi, og er den som har ansvar på alle regninger og kostnader her.

Får du mange spørsmål du ikke ønsker å svare på?

Usanne rykter, personlig informasjon (spesielt på barna) og ting som gjentar seg er de jeg unngår hovedsakelig. Ellers så er jeg åpen og syntes mange spørsmål, selv de krasse er ålreite å svare på så jeg kan forklare dypere. Ofte er det misforståelser.

Hva tenker Robin om at “abort ikke er et alternativ hvis du blir gravid”?

Han tenker at han kommer til å fortsette å bruke kondom selvom jeg har begynt på p-ring. Enkelt og greit, haha. Og at han vil ta strengen, helst igår. Men han har lovt å drøye en stund til etter mitt ønske.

Hvordan ble terassen etter dere valgte å olje istedenfor å beise? 

Jeg syntes det er litt tidlig å gi noe vurdering, vi får se gjennom sommeren. Men det ble veldig pent, det var enkelt å påføre og jeg blir glad av tanken på at det ikke kommer til å flasse bort. Lett at jeg drar over med olje årlig enn å drive skrape. Vi brukte helt blank treolje for terrasse da vi ville beholde det Orginale trepreget.

Siden lønnen er så god, burde du ikke investere i noe, hus, fond ol?

Nå har lønnen blitt god først i 2020, det er bare snakk om mnd. Så langt har jeg brukt overskudd på vaskerom ol, så får vi se om det holder seg stabilt nok til at det er verdt å tenke over slikt. Jeg syntes økonomi er ekstremt gøy, og kan sitte på kvelden å kose meg med budsjett, regne på sparing, bsu, renter osv så jeg tror fond og aksjer er en ting jeg ønsker å lære mer om framover.

Hvordan sjonglerer du tid til jobb med familie nå som du har blitt kjent?

Jeg tok et veldig tøft valg denne uken, og det var å ikke åpne alle snap meldinger. Kun åpne litt her og der når jeg får tid. Jeg syntes det er dritt, fordi jeg elsker å ha samtaler med dere. Men det er et godt eksempel på hvordan familielivet kan bli påvirket. SÅ mange timer jeg brukte hver eneste kveld på å åpne snaps, så satt Robin foten ned og det skjønner jeg kjempe godt. Det er det beste med denne jobben, du kan jobbe fra sykesenga. Men også den værste, fordi det er vanskelig å finne balansen i blant når du kan jobbe hvor som helst. Jeg har vært flink til å legge den bort rundt barna, men ikke rundt Robin.

Hvor ser du deg selv om 5 år?

Det var utrolig vanskelig å svare på faktisk. Jeg kjenner at jeg tar en dag av gangen og tar ikke noe forgitt. Jeg kan ha en usikker framtid mtp ME, men tar jo utgangspunkt i at det holder seg som nå. Jeg tror vi fortsatt bor på samme sted, Og jeg håper at jeg fortsatt jobber med det jeg gjør nå, bare i enda større grad og større utvikling. Og 3 barn, hehehe

Har du vurdert eller fått spørsmål om å bli med på bloggerne?

Nei, men jeg legger ikke skjul på at jeg virkelig kunne tenkt meg det og har vært litt i dialog med de fordi jeg selv har tatt kontakt. Jeg gjør jo dette fordi jeg har lyst til å spre viktige budskap, og noe slikt hadde gjort at jeg hadde nådd mye bedre ut. Vi får se i framtiden <3

Hva er dine tanker rundt å bruke barna til reklame og tjene penger på det?

Jeg tenker at det er noe jeg allerede fokuserer mindre og mindre på, og kommer til å fortsette å jobbe meg bort fra. Jeg har de siste mnd sagt ifra til fler samarbeidspartnere at jeg ikke ønsker å ta de med på samarbeidet og at jeg kan vise uten å måtte vise dem. Samtidig er det naturlig at det er med iblant, og at jeg også fremmer barneprodukter da mine følgere hovedsakelig består av mødre som ønsker tips på barneprodukter. Alt med måte, men jeg skal innrømme at jeg bevisst velger bort mer og mer av dette fordi jeg kjenner på ubehaget rundt det. Hvert bilde vurderes nøye, og jeg kunne feks aldri hatt en konto som kun besto av barna.

Tjener du noe på denne bloggen?

Jeg har ikke hatt noe betalte samarbeid på bloggen nei. Jeg regner ikke med at bloggen vil være noe stor inntekt, men det er jo klart at alt henger sammen. Blogg, snap, tik tok, YouTube og Instagram – sammen gjør de at jeg tjener penger og genererer nye, hvor samarbeidet ligger er hipp som happ.

Hvordan fikk du følgere i starten på instagram?

Jeg brukte veldig mye tid på å kommentere rundt hos andre, vise min profil på alle sine kommentarfelt. Også passet jeg på at hvis de da først trykket inn på navnet mitt, så var freden verdt å følge. At jeg hadde en profil med rød tråd og variasjon på bilder. Jeg har alltid vært utrolig kritisk til at jeg feks deler kun et bilde fra en shot, ikke 3-4 nesten-like bilder. Det tror jeg har hjulpet.

Hvorfor tar du ikke bare ut silikonet nå? Siden du absolutt skal fremme naturlig kropp osv, og sier de ikke skal byttes med nye. Hadde du stått for det ville du booket en operasjon for fjerning av de.

Fordi jeg har en 2 og 5 åring hos meg, og ta hensyn til. Å fjerne silikon er 6 uker uten løfting, du må ta like mye hensyn som når du tar inn protesen. Kroppen skal også gjennom en stor påkjenning i narkose, og det koster en del. Så alt til sin tid, jeg gleder meg men har ingen plager og stresser derfor heller ikke. Når barna blir eldre, er planen.

Er du ikke redd for å legge på deg like mye hvis du skulle blitt gravid med nr 3?

Ikke i det hele tatt, det er verdt hver eneste kilo. Hvis kroppen min trenger å gå opp 45 kilo for å lage et barn, så gjør den det. Så lenge jeg spiser sunt og rører på meg, så er det utenfor min kontroll.

Hvorfor har du at man må tagge 4 venner på giveaway? Det er sykt sårt, ikke alle som har det.

Jeg forstår at det er sårt. Men jeg er en av de få(var kanskje, føler fler har hengt seg på nå) som virkelig kjempet for at det skulle bli slutt på spam-giveaways. Dere vet, de “tag så mange venner du vil, en venn er ett lodd”. Da vant ALLTID, de som kunne tagge 100-200 stykker. Vinnersjansene ble så urettferdige, den “populære” vant hver gang. Samtidig så må samarbeidspartner få nok ut av en giveaway, så “tag en venn” er ofte for lite for at det skal nå ut. Tag 4, men Max en kommentar er derfor en fin mellomting. Og psst, det må ikke være bestevenner. Familie er også venner. Bekjente er innenfor. Ikke overtekt <3 EDIT: Det var på ingen måte meningen å tråkke på et sårt tema her. Jeg tar til meg kritikken og tenker det er fint å skrive “tag 4 personer” og unngå ordet venner til senere tid. Jeg skal også jobbe med å få ned antallet. Dette er en debatt som er langt større enn en giveaway, som omhandler at mange føler seg alene. Det hele ble dratt veldig ut av sammenheng, jeg ville bare enkelt få fram at du kan bli med på giveaway uavhengig av den problematikken som vi kan debattere i en annen sammenheng senere.

Vi satt på hver vår side av sengekanten. Med en baby i armene som hylte. Det var 3 uker siden vi hadde blitt foreldre, og verden var snudd på hodet. Vi hadde fått en kolikkbaby. Han sov aldri mer enn 30 min sammenhengende. Man kunne stille klokken, i det den slo 20 på kvelden begynte det. Gråten. Han gråt mellom 20 og fram til 05 på morningen. Da kunne vi endelig legge oss, og “natten” varte til 15 midt på dagen med jevn oppvåkning hver halvtime og mye amming. Døgnet var snudd og søvn var ikke-eksisterende. Vi var utslitt.

“Kanskje du bare skal gå å legge deg på gjesterommet?” sukket jeg til Robin. Vår nyfødte baby roet seg kun ved mammas bryst og Robin sin rolle på natten var stort sett psykisk støtte og litt avlastning på vugging. “Neimen.. Vi skulle jo ikke bli sånn, skal vi bli sånt kjærestepar som ikke sover sammen? Det er første skritt på at alt går til helvette” kom det fra Robin. Vi satt der begge med tomt blikk, utmattet. Og forsto at vi likevel ikke hadde noe valg, vi MÅ bytte på og avlaste hverandre.

Så da gjorde vi det. Jeg tok natten alene, den lange tunge natten. Men til gjengjeld våknet Robin opp uthvilt og kunne ta over til en større grad. Han fikk mer energi og vi hadde det bedre. Han avlastet meg på dagtid. Hvorfor skal begge våkne av gråt hver gang når det uansett bare er en som går inn? Det er ikke logisk i mine ører.

Når Liam ble 2 år kom han på eget rom og begynte å sove natten igjennom. Da flyttet vi til samme seng igjen. Når jeg ble gravid med Emma trengte vi ikke nevne det engang. Når termin nærmet seg gjorde vi klart gjesterommet og dette ble helt naturlig for oss. Nå hadde vi også storebror på 3 år og tenke på og syntes det var fint å fordele. Jeg tok natten med Emma, vi var en del våken på natten og sov litt utpå dagen. Robin tok Liam som sov natten gjennom men sto opp 06.

Nå er det 2 år siden vi sov sammen sist. Emma er på eget rom, men våkner fortsatt iblant på natten og jeg sover derfor i samme etasje som barna så jeg slipper trapper om natten. Robin sover på gjesterommet nede med babycall på Liam hvis han trenger noe selvom det er sjeldent. Ikke engang når vi har hatt barnefri, sover vi sammen. Nå går det mer på at det er så lenge siden sist, at vi må “venne” oss til det igjen. Vi prøvde, men vekte hverandre 100 ganger ila natten. Snorking, toalettbesøk, snakking i søvne ++.

Vi legger oss ofte sammen. Vi ligger og skravler og koser. Men når det er sovetid, da sier vi natta og går til hvert vårt. Kommer vi noengang til å sove sammen igjen? Kanskje. Jeg vet ærlig ikke. Hvem bestemte egentlig at man skal sove sammen? Hvorfor er det det riktige å gjøre? Det viktigste her for vår del, er at alle får mest mulig søvn. For det har vi allerede så utrolig lite av i småbarnslivet. Og at man gjør det som fungerer best for en selv.

Vi var en gang i tiden de som sa “Vi skal aldri bli sånn”, men her sitter vi og er sånn. Vi har det bra, og hvor vi sover har ingen betydning på forholdet. Dette er så mye mer normalt enn mange tror, og hver gang jeg tar opp temaet renner det inn meldinger fra andre par som er lei fordommer. Min oppfordring til dere? Ta avgjørelser i livet på hva som fungerer best for dere, ikke hva samfunnet har lagt opp til at er normalen.

God søndag fine! Forrige uke spurte dere om Robin kunne ha en spørsmålsrunde her inne, og det kan han så klart. Her har jeg vært en journalist og holdt meg helt nøytral. Jeg har latt han få lov til å svare nøyaktig som han vil og må innrømme at jeg er stolt av hvor ærlig han klarer å være. Dere har sendt inn mange flotte spørsmål, og vi starter med det som går mest igjen nemlig….

Hvorfor vil du ikke ha fler barn/barn nr 3?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har alltid sett for meg det å ha 2 barn. Det er mest praktisk mtp huset, bil ol. Økonomisk vet jeg at vi har råd, men jeg vil heller kunne ha de pengene til andre ting. Jeg syntes ikke det er noe som heter “å overtale” når det kommer til det å få fler barn. Det er noe begge skal gå 100% inn i og ha lyst på. Man gjør det ikke pga partner ønsker det. Jeg er fornøyd med å ha 2 barn og ser ikke et behov for nummer tre. Familien er komplett i mine øyne.

Hva er det beste og værste med Sara?

Det beste er at hun er veldig forståelsesfull og støttende. Hun får meg alltid til å føle meg trygg, jeg er en mye mer reservert person enn henne. Også elsker jeg at hun er opptatt av å ha tradisjoner og slikt, for det har ikke jeg vokst opp med.

Det værste er er at hun er sykt rotete og uorganisert. Vi er veldig forskjellige der, da jeg er ganske ryddig av meg. Også er hun dårlig på å ta kritikk, så takk for denne haha.

Hva er dine tanker rundt Sara sin livsstil endring og vektnedgang?

Jeg syntes det er kjempe flott. Selvom det kanskje ikke ser sånn ut, så motiverer det jo meg til å ønske det samme (jobber fortsatt med å få det til). Samtidig som hun aldri legger press på at jeg skal måtte gjøre samme, ofte tvert imot! Hun har en dårlig uvane på å kjøpe hjem drittmat til meg som en overraskelse fordi hun ikke kan spise selv. “Men det var 10kr marked på berlinerboller skjønner du og jeg skal ikke spise det”.

Har du hatt barselsdepresjon?

Ja. Jeg slet veldig med overgangen fra å ikke ha barn, til å få det. Det hadde mye med kolikk og vugging å gjøre, vi befant oss i en helt ekstrem situasjon og hadde en baby som nektet å la andre avlaste. Det var gråt hele tiden og i den perioden var jeg utrolig langt nede. Jeg så veldig lite glede i det å ha barn på det tidspunktet men det løsnet med tid og mindre gråt/kolikk.

Syntes du Sara har for mange prosjekter på gang?

Jeg syntes hun har alt for mange prosjekter på gang. Det går ikke på at jeg er imot selve prosjektet, men at det skjer under dårlig timing (ifølge meg) og at det skal gå imellom fler prosjekter samtidig. Det er oppskriften på sinnasnekkern!

Lager du noengang middag?

Veldig sjeldent, kanskje en gang i uken max. Men det skal sies at Sara trives med å lage middagen mens jeg er i stua og passer barna så det fungerer greit for oss. Også er jeg på fornavn med den lokale grillen og er sykt flink til å både ringe for bestilling OG hente maten.

Hva er det beste og værste med Sara sin jobb (Influenser?)

Det beste er at jeg sparer mye penger og energi. Jeg trenger ikke å tenke på hva vi må ha og ikke, Sara har full kontroll og ordner alt av klær, ferie +++. Det er mye økonomiske goder og så klart det at hun nå tjener mye mer enn hun har gjort tidligere. Det negative er hvor tidskrevende det er. Hun kan aldri ta seg fri en dag, aldri ta seg ferie og hun bruker veldig mange kvelder til jobb. Alle ferier må dokumenteres, men som regel er de jo sponset så det er både bra og dårlig.

Hvordan føles det at familielivet blir så offentlig?

Jeg syntes det er helt ok. Vi snakker ofte om hva som er greit å dele og ikke. Sara inkluderer meg der. Jeg godkjenner ofte mye poster, ikke bare mtp barna og meg men også kun de av henne. Jeg følger ikke så ofte med på snap osv og når jeg feks kommer på fotball eller jobb og noen nevner noe som jeg ikke vet selv engang syntes jeg det bare er morsomt at de er mer oppdatert enn meg til tider.

Hvorfor valgte du å bli heismontør?

Jeg valgte EL på vgs fordi jeg ønsket fysisk arbeid men så ikke for meg snekker/murer yrke. Jeg liker ikke å bli grisete, haha. Men ila vgs følte jeg det var mye ensidig arbeid med trekk av kabler så når noen fortalte meg om heisyrket som består av en kombinasjon av el og mekanisk arbeid, følte jeg det passet for meg. Du bygger heis fra A til Å og det er variert arbeid. Det er tørt, god temperatur og godt betalt.

Har du og Sara ett godt forhold? Eller er det mye hverdag og foreldremas som preger dere? Bare lurer, ser sjeldent bilder av dere sammen der dere viser kjærlighet.

Det er nok bare det at vi ikke steller oss opp å tar så mye kjærestebilder, men det definerer jo ikke om vi har et godt forhold eller ikke. Føler vel kanskje ikke helt at vi trenger å vise det fram eller overbeviser noen. Så har vi generelt en ganske sarkastisk tulletone mot hverandre. Så klart var det mer tid til romantikk før barn, men vi begge er innforstått med at småbarnslivet tar tiden den gjør så blir det nok tid til romantikk senere, resten av livet.

Kan du gi oss 10 fakta om deg selv?

Jeg er 186 høy.

Jeg jobbet på Mac Donalds som 15 åring.

Jeg har en yngre bror som også er heismontør og 2 stesøstre.

Jeg spiser grandiosa med kniv og gaffel(er fin på det vettu)

Mine hobbyer er fotball og motorsykkel

På skolen var jeg alltid klassens klovn

Jeg skulle egentlig bare vært Sara sin “friend with benefits” og det er jeg i grunn fortsatt.

Jeg er veldig opptatt av detaljer. Fjernkontrollene må feks ligge rett og med samme avstand fra hverandre hvis ikke har jeg sykt indre uro.

Jeg hadde kritthvit blondt hår som liten fram til..10 år ca. Men på ungdomsskolen bleket mamma (som er frisør) håret mitt og brukte meg som forsøkskanin.

Tro det eller ei, jeg var en gang veldig opptatt av trening og var i veldig god fysisk form. Det var da jeg og Sara møttes!

Dere kan tro Sara angrer nå! haha. Neida, joda, litt. Takk for meg, kult at dere ville ha meg med. Kanskje du bare skal innse at denne bloggen burde hete “Influenser-ektemann” Sara??

• Robin

Jeg tuslet inn mot stua og så at sofaen fortsatt hadde en flekk på den ene sitteputa. Jeg visste godt hvor den kom fra, jeg var der når det skjedde. Ikke barna, ikke klumsete meg. Men Robin. Robin sølte der for en time tilbake og flekken hadde nå ivrig størknet inn i trekket. “ER DU SERIØS MED MEG, FJERNET DU DEN IKKE?” sukket jeg oppgitt. Han mumlet noe om at det var bedre om jeg bare gjorde det, tenk om han gjorde det feil eller at flekken ble verre. “NÅ ER DU SNART 30 ÅR, PÅ TIDE Å VITE HVORDAN DU FJERNER EN FLEKK” sa jeg mens jeg sto der å skrubbet.

Mange timer senere sto vi på badet å pusset tenner. Robin så oppgitt ut, og jeg spør hva som skjer. “Tenk at du sa jeg snart er 30 år”. Jeg begynte le. Var det det han hang seg opp i? Ikke flekken, ikke at jeg måtte stå bruke ekstra lang tid på å få den bort? Ikke at jeg ble sur? Neida. Det som satt igjen av dagens lekse var ordene om alderen. Setningen som påpekte at vi går mot 30 årene. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har under tenårene fått høre konstant “Oi er du ikke eldre enn det?!” der jeg sto veslevoksen og stolt.  Men nå hører jeg stadig “Oi, jeg trodde du var mye eldre”. Folk mener det i god tro, TROR JEG DA. Fordi jeg er tobarns mamma, har hus, bil, veletablert og har vært det i lang tid allerede.

Jeg personlig har ikke tenkt så mye over det i en negativ sammenheng. Jeg har sagt jeg “snart er 30” i mange år allerede. Jeg sa senest her på podcast at jeg var 28 år, senere innså jeg at jeg er 27. Jeg glemmer helt ærlig hvor mange år jeg er og redder det inn med “snart 30”. Jeg ble gravid i en alder av 22 år, 20 årene har gått til voksenliv fra ganske tidlig av. Så hva betyr det egentlig å bli 30?

Spør du Robin er det definisjonen på at du nå er for gammel til å ha det gøy. Nå er alt for sent. Nå går ryggen, de grå hårene begynner å komme, morrabrødet forsvinner og livet er over. Jeg har som sagt ikke tenkt helt over det, helt til han gikk inn i panikk modus. Og nå tar jeg meg selv i å gå spørre. Er det teit å blogge når man er 30? Hva med TIK TOK? Kan jeg gå i fila hettegenser? Er det innenfor at jeg faktisk bestilte meg billetter til Palmesus 2021? Hvor går grensen fra moro til “Nå er det bare kleint?” Finnes det egentlig en grense?

Hva tenker du?

Reklame | Kappahl

For dere som ikke er oppdatert på denne utfordringen så kan dere lese alt om den HER. Nå har altså 30 dager gått, og idag så jeg målstreken. Ingen godteri, kake, brus, alkohol eller fast food. Ingen utskeielser, ingen straffer. Men hva fikk jeg ut av det?

Jeg regner med at de fleste automatisk nå tenker vekt og mål. Og joda, det er en bonus og har også gått riktig vei. Men for min del handlet ikke utfordringen om det. Jeg har allerede gått ned 45 kilo (Og alt om det kommer til uken) men det har hele veien for meg handlet om å behandle kroppen sin bra, ta vare på helsen sin og få energi av riktig kosthold. Selve forandringen for meg under denne utfordringen var ikke drastisk, jeg lever jo allerede med et sunt kosthold i det større bilde. Men etter at Corona kom og bhg stengte gikk jeg skikkelig inn i en dårlig sirkel og falt helt ut av alt. Jeg valgte derfor å kickstarte livsstilsendringen med denne utfordringen sammen med ei venninne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Målene for min 30 dagers challenge vil jeg si er nådd.

KUTTE BRUS.

Før utfordringen drakk jeg 1 1/2 liter med lettbrus hver eneste dag. Selvom lettbrus er sukkerfri, inneholder den store mengder med stoffer som ikke er bra for oss i så stor dose. I tillegg så gjør vann mye godt for kroppen og er et stort pluss. Jeg er skikkelig avhengig av brus og kan gå uker uten å drikke NOE annet. Jeg har kuttet det før, men faller alltid tilbake. Så det at ting har gått fint nå, tar jeg med en klype salt. Jeg har derfor satt meg en ny utfordring, og det er å fortsette å kutte brus fram til 1.juli. Vi kuttet jo derimot også alkohol, og DET skal jeg innrømme at jeg gleder meg mest til av alt. Ta et vinglass på lørdagskvelden med god samvittighet ser jeg fram til. Men det er heller ikke et problemområde jeg trenger tenke på. Brus derimot. 30 dager har gått, og det frister ikke. Så noe må ha skjedd?

FØLELSENE STYRER MATEN

Jeg har en tidens til å forbinde kos med mat og det tror jeg mange gjør. “Åh formen føles dritt, stakkars meg” også sitter jeg der å gomler store mengder sukker. Når formen er nede, er det viktigere enn noengang å faktisk gi kroppen riktige næringsstoffer så den enklere kan komme seg opp igjen. Tom energi hjelper jo absolutt ikke og det er en dårlig uvane. Mange av dere reagerte på at jeg sto over is på 17.mai, “Burde du ikke heller vise følgerne dine at du kan kose deg med god samvittighet på slike dager”. Og det kan man så absolutt, det er også noe jeg så klart skal gjøre framover. Men for meg handlet dette om at jeg fint kan kose meg uten å dytte i meg sukker, at jeg ikke skal forbinde mat med hvordan jeg skal føle. 17 mai handlet om å være med mine nærmeste og kose seg, uavhengig om jeg dropper isen eller ikke.

LEGGE VEKK VEKTA

Selvom min tankegang har vært på helse, så har jeg likevel fortsatt å veie meg dessverre. Det henger nok veldig igjen etter at jeg faktisk veide 116 kilo og var opptatt av tall i starten, i samråd med lege sjekket vi jo jevnlig vekt. I svangerskap på kontroller sjekket vi vekt. Alt handlet om vekt. Forferdelig! Nå tenker jeg ikke lengre at jeg skal gå ned en viss sum, jeg har ikke noe tall som mål eller noe “idealvekt”. Likevel, har jeg tråkket på den. Hvorfor egentlig? 30 dager har gått og den har stått å støvet ned. Det har vært SÅ deilig, og den skal fortsette å støve ned. Jeg har i løpet av disse 30 dagene klart å snu om til at den ikke skal fortelle meg noe som helst.

Så var kanskje ikke denne 30 dagers utfordringen så dum allikevel her jeg sitter å mimrer igjennom?

God ettermiddag! Idag tar jeg meg fri fra prosjekt vaskerom og lunsjet. Det trengs etter så mange stressende dager i full fart. Jeg ligger så langt bak med ALT; inkludert denne spørsmålsrunden som egentlig skal være fast innlegg på søndager. Men! Here we go.

Svarer du alle på snap/instagram?

På instagram er det en god stund siden jeg svarte alle. Det er rett og slett umulig, da det kan komme inn 200 meldinger om dagen og ofte mye fra engelsktalende. Når det kommer til Snapchat har jeg en skikkelig indre uro om dagen der helt ærlig.  Jeg åpner absolutt alle meldinger, men jeg får ikke til å svare alle lengre. Jeg svarer fortsatt MANGE. Men jeg syntes det er så vanskelig, for en av tingene jeg ELSKER med dette er alle de gode samtalene. Men når det blir 5-600 meldinger om dagen går det ikke ann å følge opp. Jeg har to barn og et liv utenfor telefonen og selvom jeg bruker 3 timer hver eneste dag til å gå gjennom meldinger, svarer jeg likevel lite. De 3 timene går til å bare åpne og lese. Jeg elsker å lese, jeg elsker å få innspill og jeg elsker de gangene jeg har tid til å svare. Men jeg håper dere forstår at det ikke er mulig svare alle. Dette ble langt, men jeg trengte få den ut!

Hvordan klarte du gå så mye ned i vekt? Hvor mye har du gått ned?

Dette spørsmålet er veldig gjentagende og jeg SKAL lage et eget innlegg på det pga så stor forespørsel <3 Jeg har gått ned ca 45 kilo. Nå er det slik at jeg har bestemt meg for å ikke snakke noe særlig mer om tema da jeg føler kapittelet er over og jeg ønsker ikke ha fokus på vektnedgang. Men jeg lover et eget innlegg jeg kan referere til i framtiden.

Hvor er hunden din?

Lady er en forhund(dvs jeg eier henne men hun bor ikke her), hun er hovedsakelig her når hun går drektig og når hun har valper. Hun bor 15 min unna oss hos en veldig hyggelig dame og vi låner henne her og der utenom valpetid også. Jeg savner henne så mye når hun ikke er her <3. Vi hadde jo Snuppa(mammaen til Lady) hos oss i huset i 7 år men hun gikk bort ifjor og vi har ikke vært klare for å ha en ny i huset 100%.

Er du venstrehendt?

Jepp, det er jeg 🙂 Pappa er også, og det virker som at kanskje Emma blir det og.

Merket du noe endring i ME-formen når du var gravid?

Ja. Det er der endringene skjedde hos meg. Etter svangerskapet med Liam ble jeg litt bedre. Så fikk jeg et tilbakefall etter ammeslutt men langt ifra så dårlig som jeg var før barn. Etter svangerskapet med Emma bedret formen seg enda mer og så langt holder den seg utrolig stabil og fin. Har forstått det slik at mange med ME opplever dette, men vet også at det kan slå helt andre veien så jeg vil poengtere at det absolutt ikke er noe garanti.

Hvordan fordeler dere husarbeid? Gjør Robin noe?

Det er for det meste jeg som tar alt. Han lager middag i blandt og generelt er veldig flink til å “smårydde” gjennom dagen så tar jeg de store takene. Skal sies at han også er den som aldri roter, mens jeg derimot… Vi trives med å ha det sånn, og siden jeg alltid har gått hjemme har det vært naturlig.

Du svarte tidligere at du betaler for klærne du viser, hvordan får du da betalt for reklamen du gjør?

Jeg skatter av alle produkter jeg mottar som om det skulle vært en vanlig lønn, altså staten regner en jakke til 1000 kr som en inntekt på 1000 kr og skatter derfor ca 35% av alle produkter jeg mottar. Men så sender jeg også ut regninger ved sidenav klærne jeg får. Feks kan jeg motta en pakke med klær til verdi av 2000 kr, og må da sette av 700 kr til skatte-betaling av de klærne. Men så sender jeg også ut en regning for samarbeidet på feks 10.000 kr og tjener derfor på det alt i alt.

Hadde dere beholdt barnet om du hadde blitt gravid ved et uhell nå?

Ja, uten tvil. Det har vi snakket om og Robin hadde så klart vært enig der, selvom han syntes det holder med 2.

Hva er neste prosjekt etter vaskerommet?

Nå må jeg fullføre de jeg har startet på først. Steinveggen i stuen mangler et strøk og terassen er bare 50% oljet, haha! Så skal jeg ta meg litt pause en ukes tid, fokusere på jobb og kanskje se en serie. Det er lenge siden det! Så kan jeg love at det blir nytt prosjekt, men mer om det kommer <3

Ditt favoritt sminke produkt?

Estee lauder double wear foundation. Den sitter hele dagen og dekker så godt, hadde aldri klart meg uten.

Hva falt du for hos Robin? Kan han ha en Q&A?

Jeg falt for utstrålingen hans, han er veldig likendes fyr som skravler mye. Byr på mye av seg selv også er han morsom. Han sier ja til Q&A, han får ta neste han da.

Hvordan klarer du å sove uten mannen du elsker?

Det går helt fint det. Vi skal jo bare sove? Kos, skravling, samleie og alt annet er jo tross alt før selve søvnen og vi “skiller lag” til hvert vårt rom når det er natta-natta 😉

Blir du ikke flau over tanken på hvor mye du deler om “dåsemor”?

Vet du, i starten var ikke planen at dåsemor skulle bli så stort tema. Jeg nevnte så vidt sopp og antibiotika men så sprengte meldingsboksen og jeg så hvor enormt stort behov det var å snakke høyt om dette. Jeg fikk skikkelig klump i magen av å høre om alle historier, hvor damer har hatt vondt i underlivet mens de venter på soppkremen de bestilte på nett fordi dem ikke har turt å gå i butikk. Som kvinne er det SÅ vanlig ha urinveisinnfeksjon, få sopp av antibiotika og generelt ha plager med underlivet sitt. Det burde ikke være tabu, vi jenter burde være flinkere til å snakke om det. SÅ mange gode tips jeg fikk fra dere! Tenk om vi kunne delt de høyt med hverandre ellers og? Hvis jeg kan hjelpe til å normalisere det, så snakker jeg gjerne høyt om min “dåsemor”.

Runner av der for denne gang. Veldig mange spørsmål går igjen som jeg allerede har svart på, så sjekk gjerne tidligere runder. Det kommer også inn veldig mye spørsmål om ME, og planen min er å ha et eget innlegg som svarer på alt av dette. Jeg føler jeg har gjentatt meg MYE på den diagnosen på snap, fordi forespørselen er så stor. Så det blir ålreit få alt på et sted å henvise til <3

Så får dere nyte dagen videre idag, legg gjerne igjen et spørsmål til Robin for neste runde.